Video

Transkripsjon

Hvor lang tid tror du det vil ta

før maskiner gjør din jobb bedre enn deg?

Automasjon pleide å beskrive store dumme robotter, som gjorde repetitive oppgaver i fabrikker.

I dag kan de lande fly, diagnosere kreft og handle aksjer.

Vi er på vei inn i en ny tidsperiode som krever en radikal endring i vår forståelse av hva automasjon egentlig innebærer.

I følge en studie fra 2013, kan nesten halvparten av alle jobber i

USA bli automatisert innen de to neste tiårene

Men vent, har ikke automasjon eksistert i flere tiår?

Hva er forskjellen denne gangen?

Ting pleide å være enkelt.

Innovasjon gjorde menneskenes jobb lettere og produktiviteten økte.

Noe som betyr at flere arbeidere og tjenester kunne bli produsert

per time ved bruk av samme antall arbeidere.

Dette eliminerte mange jobber, men skapte også mange jobber som var bedre

noe som var viktig på grunn av den voksende befolkningen som trengte jobber.

Så, kort sagt, innovasjon, høyere produktivitet,

færre gamle jobber og mange nye og ofte bedre jobber.

Alt i alt, fungerte dette veldig godt for majoriteten av folket og levestandarder økte.

Det er en klar progresjon i henhold til hva mennesker

levde av. I en veldig lang tid, jobbet vi innenfor jordbruk.

Den industrielle revolusjonen endret disse jobbene til produksjonsjobber og

da automasjon ble mer utspredt, mennesker byttet til service jobber.

Og bare for litt siden, startet informasjonsalderen.

Plutselig endret alt seg. Jobbene våre blir nå

tatt over av maskiner mye raskere enn de ble før

Det er så klart bekymrende, men innovasjon vil redde oss, ikke sant?

Selv om de nye industriene knyttet til informasjonsalderen vokser fort,

så lager de mindre og mindre jobber.

I 1979, ansatte General Motors mer enn 800 000 mennesker

og tjente rundt 11 milliarder amerikanske dollar.

I 2012, tjente Google rundt 14 milliarder amerikanske dollar og de ansatte 58 000 mennesker

Du vil kanskje ikke like denne sammenlikningen, men Google er

et eksempel på hva som skapte jobber før:

Innovative nye industrier.

Gamle innovative industrier vokser ikke like mye som før. Bare se på biler.

Da de ble oppfunnet rundt 100 år siden, skapte de enorme industrier.

Biler endret måten vi levde på, vår infrastruktur og byene våres.

Millioner av mennesker fant jobber enten direkte eller indirekte

Flere tiår med investering har hold dette momentumet gående.

I dag er denne prosessen så si ferdig. Innovasjonen i

bilindustrien skaper ikke like mange jobber som den pleide å gjøre.

Selv om el-biler er fantastiske, har de ikke skapte millioner av nye jobber.

Men vent, hva med Internett?

Noen teknologer mener at Internett er en

innovasjon på lik linje med elektrisitet

Hvis vi tar for oss denne sammenlikningen, ser vi hvordan vår

moderne innovasjon er forskjellig fra den gamle.

Internettet skapte nye industrier,

men de skaper ikke nok jobber for å kompensere

med den voksende befolkning og heller ikke for industriene som Internett eliminerer

På sitt største i 2004

hadde Blockbuster mer enn 84 000 ansatte og tjente 6 milliarder amerikanske dollar.

I 2016, hadde Netflix 4 500 ansatte og tjente 9 milliarder amerikanske dollar.

Eller ta oss for eksempel.

Med bare 12 mennesker som jobber fulltid kan Kurzgesagt nå millioner av mennesker.

Et TV selskap med samme antall seere trenger mange flere ansatte.

Innovasjon i informasjonalderen tilsvarer ikke

skapelsen av nok antall nye jobber, noe som ville vært dårlig

nok fra før, men nå er ny automasjonsbølge på vei og

en ny generasjon maskiner som sakte, men sikkert, tar over.

For å forstå dette, må vi forstå oss selv først.

Menneskelig progresjon er basert på en divisjon av arbeid.

Når vi går over tusenvis av år, ble våre jobber mer og mer spesialiserte.

Selv om våre smarteste maskiner er dårlige på å gjøre komplisert arbeid

er de ekstremt gode til å gjøre spesifikke og forutsigbare oppgaver.

Det er dette som eliminerte mange fabrikkjobber.

Men hvis du ser på en kompleks jobb lenge nok

vil du finne ut at det egentlig er bare mange

spesifikke og forutsigbare oppgaver etter hverandre.

Maskiner er veldig nære på å bli kjempegode på

å dele komplekse jobber inn i mange forutsigbare

at for mange mennesker, vil det ikke vil gå an å spesialisere seg mer.

Vi er på kanten av å bli utkonkurrert.

Digitale maskiner gjør dette via maskinlæring

noe som gjør at de kan skaffe informasjon og ferdigheter ved å analysere data.

Dette gjør dem bedre gjennom koblingene de finner.

Maskinner lærer dem selv.

Vi gjør dette mulig ved å gi datamaskiner en store mengder

data om det vi vil at den skal bli bedre på å gjøre.

Vis en maskin alt du har kjøpt på nettet,

og den vil sakte lære seg hvilke produkter den skal foreslå for deg, så du skal kjøpe mer.

Maskinlæring har blitt mer effektivt de siste årene fordi

mennesker har startet og samle data om alt.

Hva vi gjør, værmønster, medisinske journaler, kommunikasjonssystemer,

reisedata og så klart data om hva vi gjør på jobb.

Hva vi har med et uhell skapt, er et stort nettverk med maskiner som kan

bruke hverandre til å lære hvordan mennesker gjør ting og lære hvordan vi kan gjøre det bedre.

Disse digitale maskinene er kanskje den største bidrageren til elimineringen av jobber.

De kan umiddelbart kopieres gratis.

Når de blir bedre, trenger du ikke å investere i

store metall ting. Du kan bare bruke den nye koden.

De har muligheten til å bli bedre fort. Hvor fort?

Hvis du har en jobb som involverer komplekst arbeid på enn datamaskin, vil du bli

byttet ut raskere enn folk som fortsatt jobber i fabrikker.

Det er faktisk eksempler fra virkeligheten, som forklarer hvordan dette kan skje.

Et firma i San Francisco tilbyr et prosjektledelsesprogram for store

bedrifter, som skal vil eliminere mellomlederstillinger.

Når programvaren blir gitt et prosjekt, bestemmer den først hvilke jobber

som kan bli automatisert og finne ut av hvilke deler av prosjektet som trenger profesjonelle mennesker.

den hjelper så med å sette sammen en gjeng med freelancere over nettet.

Programvaren sender dermed oppgaver til freelancerene og kontrollerer kvaliteten

på arbeidet de gjør ved å følge med på hvordan de arbeider helt til prosjektet er ferdig.

Greit. Dette høres ikke så ille ut.

Selv om denne maskinen fjerner en jobb, skaper den jobber for freelancere, sant?

Vel, i mens freelancerene gjør oppdragene sine,

ser maskinene algoritmer og samler data

om jobben dems og hvilke oppgaver de innebærer

Så hva som egentlig skjær er at

freelancerene lærer maskinene hvordan de kan bli gode nok til å bytte dem ut.

I gjennomsnitt reduserer dette programmet kostnader med rundt 50%

det første året, og med rundt 25% mer det andre året.

Dette er bare et av mange eksempler.

Det er maskiner og programmer som blir like god som

eller bedre enn mennesker på alle mulige områder.

Fra farmasøyt til analytikere, journalister til radiologer,

kasserer til bank tellere eller den som flipper burgere.

Disse jobbene vill ikke gå bort over natten,

men mindre og mindre mennesker vil gjøre det

Vi vil diskutere noen tilfeller i en annen video

Selv om det at jobber blir bort er dumt, er det bare litt av utfordringene

Det er ikke nok å bytte ut gamle jobber med nye.

Vi må konstant lage nye jobber

fordi verdensbefolkningen øker.

Før i tiden har vi løst dette med å innovere.

Men siden 1973 har antall nye jobber i USA begynt å synke.

Og i det første tiåret i det 21. årtusen var det første gang hvor

det totale antall jobber i USA, ikke vokste.

I et land som trenger å lage minst 150 000 nye jobber

hver måned, bare for å henge med den økende befolkningen, er dette dårlige nyheter.

Dette starter også å påvirke levestandarder.

Før i tiden, var det forgitt at ved økende

produktivitet, flere og bedre jobber ville bli skapt.

Men tallene motsier dette.

I 1988, jobbet amerikanere totalt 194 milliarder timer.

Gjennom de neste 15 årene har produksjon økt med 42%

Men i 2013 var antall timer som amerikanere jobber fortsatt 194 milliarder timer

Dette viser oss at selv om produktiviteten vokser

drastisk, hvor tusenvis av nye bedrifter åpner og

at den amerikanske befolkningen har vokst med over 40 millioner mennesker, var det

ingen vekst i antall timer jobbet etter 15 år.

Samtidig, har lønnen for nyutdannede i USA

gått ned de siste 10 årene

mens opp til 40% av nyutdannede er tvunget

til å ta jobber som ikke krever en høyere utdanning

Produktivitet skiller menneskelig arbeid.

Innovasjonen i informasjonsalderen er

forskjellig fra hva vi noen gang har sett før.

Denne prosessen startet for noen år siden, og er allerede i full sving.

Selv uten ting som selvkjørende biler eller robot regnskapsførere

ser det ut som at automatiseringen er annerledes denne gangen.

Denne gangen, kan maskinene faktisk ta jobbene våre.

Vår økonomi er basert på at mennesker kjøper.

Men hvis færre og færre folk har arbeid, hvem vil da kunne kjøpe ting?

Produserer vi så billig at vi kommer til et punkt hvor

for få folk kan faktisk kjøpe alle tingene og tjenestene våres?

Eller, vil vi i fremtiden ha en superrik minoritet som eier alle maskinen

som dominerer alle oss andre?

Og må fremtiden vår virkelig være så mørk?

Selv om vi er ganske negative og mørke i denne videoen er det langt i fra

sikkert at ting vil bli så ille.

Informasjonsalderen og moderne automasjon kan være en stor mulighet

for å endre samfunnet og redusere fattigdom og ulikhet drastiskt

Det kan være et brytepunkt i menneskenes historie.

Vi skal snakke om potensielle og mulige løsninger som

en universal grunnleggende lønn i del 2 av denne video serien.

Vi må tenke stort, og det fort.

Fordi en ting er sikkert, maskinene er ikke på vei.

De er allerede her.

Denne videoen tok oss rundt 900 timer å lage

og vi har jobbet hardt på den i over ni måneder.

Prosjekter som dette ville ikke vært mulig

uten din støtte på patreon.com.

Hvis du hjelpe oss og få en personlig

Kurzgesagt fugl tilbake ville det vært veldig hjelpsomt.

Vi baserte mye av denne videoen på to veldig bra bøker:

og

Du kan finne linken til begge bøkene i beskrivelsen. Vi anbefaler dem veldig.

I tillegg lagde vi en liten robot plakat.

Du kan kjøpe den og masse annet av tingene våre i vår DFTBA butikk.

Denne videoen er en del av en større serie om hvordan teknologi

er allerede i endring og vil endre menneskeheten for alltid.

Hvis du vil fortsette og se, har vi noen spillelister.