Video

Transkripsjon

Har dere noen gang lurt på hvem som faktisk oppfant Internett?

Noen har blitt zillionærer takket være Internett,

men alt de gjorde, var å finne lure måter å bruke internett.

Så personen som “oppfant” Internett burde vel være en gazillionær

på lik linje med Gud, eller hva?

Så hvem skal ha æren?

Var det en britisk nerd i en sveitsisk underjordisk lab?

Kanskje.

Hva med lure amerikanere som var skremt av russisk atomkrig?

Fin tanke.

Eller franske forskere som bestemte seg for å kalle datanettverket for “Le Internet”?

Interessant.

Eller var det en rekke smarte forskere som arbeidet på noe

de visste ville være nyttig, men som ikke innså hvor stort det ville bli?

La oss prøve å få noe fakta rett.

Først har vi Internett, en samling datanettverk som er koblet til hverandre

og så har vi “World Wide Web”, en måte å gjøre det enklere å dele

informasjon ved bruk av alle sammenkoblede datamaskiner.

Internett som vi kjenner det i dag, ble bygd i løpet av 40 år.

En populær, men usann historie, er den om at Internett ble utviklet av USA

slik at de kunne ha et kommunikasjonsnettverk som ville overleve en atomkrig.

I følge en av grunnleggerne av det første nettverket, ARPANET, på 1960-tallet

så var ikke dette første nettverket om kommunikasjon i det hele tatt;

det handlet om å optimalisere bruk av prosessorer, eller tids-deling,

som rett og slett betydde at forskere kunne dele datakraft også.

Dette skyldtes det faktum at fram til 1960-tallet fantes det rett og slett ikke noe nettverk.

Man hadde store maskiner kalt “stormaskiner” som satt i et rom og prosesserte oppgaver, en om gangen.

Med tidsdeling kunne disse behemotene (flodhestene) behandle flere oppgaver samtidig,

som betyr at energien deres kunne brukes av flere forskere på en gang.

Og, selvsagt, når man begynner å koble datamaskiner sammen,

så begynner man å lure på om hva som må gjøres

for at kommunikasjonen mellom dem blir lettere.

Forskere over hele verden prøvde å løse dette problemet.

Så la oss se på noen andre sentrale konsepter som ble utviklet andre steder.

Vi starter med pakkesvitsjing.

I Storbritannia var det et kommersielt nettverk, utviklet av

National Physical Laboratory, men som egentlig aldri tok av

fordi den ikke ble finansiert.

Men de kom opp med ideen pakkesvitsjing, en måte å unngå

opphoping i travle nettverk av kutte opp data i den ene enden og

å sette den sammen igjen på den andre.

Franskmennene spilte også en rolle.

De jobbet på et vitenskapelig nettverk kalt CYCLADES,

men de hadde ikke et stort budsjett, så de bestemte seg for å jobbe med direkte forbindelser

mellom datamaskiner, i motsetning til å arbeide med gatewaydatamaskiner.

Nå, som en digresjon, dette riktignok er ikke så veldig vitenskapelig,

men ifølge en teori, en spin-off av deres forskning var ordet “Internett”.

Men dere trenger ikke å tro på det hvis dere ikke vil.

Så nå er det tidlig på 1970-tallet.

Det er ganske mye infrastruktur m.t.p datamaskiner, men kommunikasjon

er vanskelig og usammenhengende, fordi forskjellige nettverk kan ikke snakke med hverandre.

TCP / IP løser dette problemet.

TCP / IP-protokoller danner det grunnleggende kommunikasjonsspråket til Internett,

som registrerer datapakkene og sørger for at

selv om noen biter av samme data tar en annen vei,

kommer de alle frem og kan settes sammen.

Forskjellige nettverk begynte virkelig å kommunisere med hverandre i 1975,

så man kan argumentere for at dette var begynnelsen på internett.

E-post var også svært viktig.

Den ble utviklet for ARPANET i 1972.

Det meste av Internettrafikken i 1976 var e-post, fordi akademikere trodde

elektroniske post-it-lapper var dødsfett.

Med nettverk som kunne snakke med hverandre var kommunikasjon i ferd med å bli enklere.

Men all denne kommuniseringen var bare tekstbasert, og det var ganske stygt å se på.

På 1980-tallet, en brite som het Timothy Berners-Lee

tilbrakte tid med CERN, den Europeiske Organisasjonen for Atomforskning,

hvor fysikere prøvde å finne ut hva universet er laget av.

Han ønsket å styre forskernes informasjon og gjøre det mulig for dem

å dele og samkjøre sitt arbeid lettere,

og gjøre fremgang mer sannsynlig.

Han gjorde det ved å finne opp et grensesnitt ved hjelp av HTTP, HTML og URL-adresser

som gjorde nettlesere mulig.

Han kalte sin nettleser for World Wide Web.

Så han fant ikke opp Internett, men han oppfant nettet.

Den aller første nettsiden, som han skapte, var ved CERN i Frankrike i august 1991.

Så, når den første infrastrukturen var på plass,

så hadde de viktigste teknologiene blitt oppfunnet,

Internett oppslagstavler eksploderte på 1980-tallet,

telefonselskaper så det kommersielle potensialet i digital kommunikasjon,

nettlesere spredte seg som ild i tørt gress på begynnelsen av 1990-tallet,

og vanlige folk oppdaget e-post,

da begynte Internett å utvide seg raskt og jevnt

og ble gjennomførbart for massene fra ca 1995.

Vent nå litt. Var det ikke USAs visepresident Al Gore som oppfant Internett?

Eh … nei.

Og hvis dere leste nøyaktig hva han sa, så vet dere at han aldri hevdet å ha gjort det.

Men mange krediterer ham for aktivt med å utbedre lover

som oppmuntret spredningen av Internett.

Internett eksisterer fordi vi trenger å kommunisere,

og de fleste av oss liker å gjøre det.

Det er derfor mennesker har blitt den dominerende arten på jorda.

Man kan argumentere for at Internett er et naturlig utviklingstrinn

og en bekreftelse av det behovet.

Det ble ikke oppfunnet av noen spesielt,

men når byggesteinene ble satt sammen av alle de kule forskerne

fra overalt, så ble Internett et kommunikasjonsverktøy

et detaljverktøy, et analyseverktøy, et propagandaverktøy, et spionasjeverktøy,

et handleverktøy, et datingverktøy, et underholdningsverktøy,

og en måte å unngå arbeid på, samtidig som det ser ut som om man jobber eller studerer,

noe som dere kanskje gjør nå.

Til syvende og sist, dere kommuniserer, spesielt hvis dere legger igjen en kommentar,

og det gjør dere muligens til et bedre menneske.

Teksting av den Amara.org samfunnet