Video

Transkripsjon

Menneskehetens historie fortelles av energien vi bruker.

Først måtte vi bruke musklene våre. Deretter lærte vi å kontrollere ild.

Vi industrialiserte verden ved å bruke kull og olje og ankom atomalderen da vi lærte å splitte opp atomer.

Ved hvert trinn skaffet vi oss selv mer energi på en skala som aldri hadde blitt sett før og vår art gjorde fremskritt.

Nå gjennomgår vi en sakte forandring om til fornybar energi, og hvis vi er heldige, vil fusjonsenergi bli tilgjengelig i fremtiden.

Mens menneskeheten gjør flere fremskritt, hvis vi ikke utsletter oss selv eller vårt habitat,

vil vi sannsynligvis få full kontroll over planetens ressurser.

På det tidspunktet vil vi sannsynligvis begynne å se utover mot nye steder å flytte til.

Men verdensrommet er vanskelig, og det å etablere en seriøs menneskelig tilstedeværelse i solsystemet

vil kreve ugudelige mengder energi.

Heldigvis vet vi hvor vi finner det. Solen: Den ultimate energikilden.

En ovn 100 trillioner ganger kraftigere enn vår mest effektive atomreaktor.

Det utløser energien lik en million atombomber per sekund.

Så, hvordan får vi denne energien? Ikke noe av det, men alt sammen.

Hvis vi ønsker å samle inn mest mulig energi som er fysisk mulig, må vi bygge det største

og mest ambisiøse konstruksjonen i universet.

Dyson-Sfære: En megastruktur som omkranser en hel stjerne for å fange all dets energi.

For en intelligent art er det å bygge en Dyson-Sfære et teknologisk sprang på linje med oppdagelsen av ild for våre forfedre.

Overgangen fra en planet-art til en interstellar-art. Det vil oppmuntre til en tid for utforskning og

utvidelse på en skala vi knapt kan forestille oss.

Så, hvordan vil det se ut?

Et solid skall som omslutter Sola er sannsynligvis ikke veien å gå.

En stor og stiv konstruksjon som det ville vært sårbar for skader.

Det ville mest sannsynlig ha gått i oppløsning, kommet ut av kurs og muligens krasjet inn i Sola.

En mer levedyktig design for en Dyson-Sfære kan være en Dyson-Sverm:

Et enormt sett med banebrytende paneler som samler solens kraft og stråler det til andre steder.

En slik sverm ville gitt menneskeheten i utgangspunktet ubegrenset energi. Men å bygge det vil ikke bli lett.

Sola er veldig stor, så vi trenger mange satellitter.

Hvis hver satellitt er en kvadratkilometer stort så trenger vi rundt 30 billiarder for å omringe solen.

Selv om de blir bygget så lett som mulig, trenger vi omtrent 100 trillioner tonn materiale.

Og deretter trenger vi energien til å faktisk sette delene sammen og sette dem i posisjon rundt Sola.

På toppen av det trenger vi å ha en permanent infrastruktur oppe i verdensrommet for å begynne å bygge.

La oss anta, med tanke på denne videoen, at våre etterkommere vil ta seg av det og vil lage megakonstruksjonen.

Vi kan sortere utfordringene inn i tre hovedkategorier:

Materialer…………………………………………………………………..

Materialer…………………..Design…………………………………….

Materialer…………………..Design……………………..og Energi.

For å skaffe den enorme mengden råvarer som kreves for vår Dyson-Sverm, må vi i stor grad demontere en hel planet.

Av planetene som er tilgjengelig er Merkur den beste kandidaten. Den er nærmest Solen og rik på metaller.

Det at det er nær Sola betyr at det er kortere reisevei.

Og Merkur har ingen atmosfære og bare om lag 1/3 av jordens tyngdekraft.

Det gjør at det er relativt lett å få materialet ut i verdensrommet.

Så bør vi tenke på hvordan konstruksjonen skal se ut. Jo enklere jo bedre.

Konvensjonelle solpaneler er altfor kompliserte og har liten holdbarhet. Våre satellitter må fungere

uten reparasjoner eller inngrep i astronomisk lange perioder, og de må være billige å produsere.

Men de vil mest sannsynlig være enorme speil

som refokuserer sollys til sentrale samlingsstasjoner. Akkurat som konsentrert solkraft på jorden.

For å bygge og plassere dem effektivt må de være utrolig fjærlette, såvidt polert metall, bundet til et fundament.

Og til slutt trenger vi energien til å bygge og plassere svermen. Og ta over planeter og lansere ting ut i det ytre rom

krever en enorm mengde energi. For eksempel, hvis vi brukte alt av fossilt brensel og

uran på Jorden og vi var perfeksjonelt effektive, kan vi kun skyte opp

massen lik Mount Everest ut i verdensrommet. En ganske mager prestasjon i forhold til planetarisk demontering.

For å få energien som trengs for å bygge en Dyson-Sfære, er det nesten som om man trenger energien fra en Dyson-Sfære!

Men det går fint. Det finnes rikelig med sollys på Merkur, så la oss komme i gang.

Mennesker er dyre i drift og er svært følsom for miljøet.

Så vi ønsker å automatisere så mye som mulig.

Ideelt sett ville vi hatt et lite mannskap av kontrollører som overvåker en hær av autonome maskiner som gjør det faktiske arbeidet.

Det er fire store teknologideler som kreves:

Solfangere………………………………………………………………….

Solfangere……gruvearbeidere…………………………………

Solfangere……grubearbeidere……raffinerier………………….

Solfangere……gruvearbeidere……raffinerier……og avfyringsutstyr.

Solfangerne skal gi oss den energien vi trenger for å demontere planeten.

Kanskje kan vi distribuere én kvadratkilometer av dem, enten som speil eller som tradisjonelle solpaneler.

De vil gi energi til å operere våre gruvearbeidere som rensker planetens overflate og våre raffinerier

som utvinner de verdifulle elementene og gjør dem om til våre svermsatellitter.

For å få dem på plass trenger vi en kreativ og effektiv løsning.

Raketter er ikke for dyre, ikke for vanskelig å få ut av omløp og å gjenbruke.

I stedet bruker vi en slags jernbanepistol!

En lang lektromagnetisk spor som avfyrer satellittene våre i høye hastigheter.

Våre svermsatellitter vil bli tettpakket når de avfyres og blomstre som en enorm origami når de er i bane.

Herfra og ut kan vi dra nytte av eksponentiell vekst ved hjelp av energien fra de eksisterende delene

av svermen for å bygge mer infrastruktur på Merkur og lansere nye paneler raskere og raskere.

Hvert panel gir energi til å bygge enda en. De to jobber sammen for å bygge de neste to.

4 blir til 8. Så 16, o.s.v.

Innen ca 60 doblinger vil solen være helt omgitt av solcellepaneler. Og dette kan skje raskt.

Hvis en kvadratkilometer med solfangere tar én måned å bygge, kan det bygges i løpet av et tiår.

Hvis bare vår infrastruktur på planetens overflate kan holde tritt med det raskt voksende energibudsjettet.

Selv å samle inn 1% av solens energi er en utrolig forandring i vår arts energibudsjett.

Vi kan skape infrastrukturen, i utgangspunktet, til å ha ubegrenset mengde energi rundt solsystemet for alle slags prosjekter.

Kolonier i andre verdener, terraformere planeter,

bygge flere megakonstruksjoner eller til og med reise til andre stjerner. Det kan være starten på en

interstellar sivilisasjon. Basert på fysikk alene er dette ikke bare mulig, men også lett.

Det er en så enkel prosess og et nødvendig skritt for en art å ekspandere utover sin hjemplanet, som mange astronomer

tror det allerede er Dyson-Sfærer der ute i Melkeveien. Vi har ikke sett noen ennå, men de kan være der.

Det er langt fra sikkert at menneskeheten vil komme hit. Vår oppmerksomhet er for ofte fokusert på kortsiktige politiske gevinster og

konflikter som ikke har betydning i det lange løp. Men hvis vi overlever de utfordringene vi har satt oss selv,

kan vi potensielt bli den første arten i universet som skaper en konstruksjon like stor som en stjerne.

Hvis vi gjør det, blir den eneste begrensningen vår egen fantasi.

Vi har nettopp bombardert deg med mange spådommer og syke begreper.

Hvis du er sånn som oss og liker å bruke vitenskapens kraft til å bestemme absurde måter å ødelegge ting på,

vil du kanskje høre hvordan du kan komme opp med noe sånt selv.

Brilliant er et problemløsende nettsted som hjelper deg med å lære ting gjennom morsomme puslespill

som deler opp et komplekst problem i overkommelige biter og komme fram til en interessant konklusjon.

Det hjelper deg å forstå hvordan vitenskapen fungerer ved å faktisk bruke det, i stedet for å bare huske en masse ting.

Brilliant har tonnevis av interessante kurs og puslespill om ting som kvantecomputere, astronomi, logikk og t.o.m Dyson-Sfærer.

Hvis du besøker Brilliant.org/nutshell,

eller klikker på linken i beskrivelsen, kan du registrere deg gratis og lære all slags ting.

Som en bonus for Kurzgesagtseere vil de første 688 også få 20% i rabatt på sitt årlige medlemskap.

Med Brilliant kan du fullføre hvert opphold med å bli litt smartere.

Og, bare kanskje, kan du bidra til å utvide den menneskelige arten ut i universet en dag.

Vi elsker Dyson-Sfærer så mye at vi også har laget en plakat om dem.

Det vil se flott ut på veggen din, men

har også litt informasjon om konseptet Dyson-Sfærer. En fin måte å starte en samtale på.

Eller du kan bare stirre på den og drømme om fremtiden.

Gå å få den her.