Video

Transkripsjon

Mange av våre seere har stilt oss et veldig seriøst spørsmål:

Hva om vi lagde en stor haug med bomber

og eksploderte alle atomvåpen i verden på en gang?

Merkelig nok kunne vi ikke finne en god kilde

til å kunne svare ordentlig på dette spørsmålet.

Så vi samlet sammen noen forskere for å beregne hva som ville ha skjedd.

Og for å finne svaret på dette ekstremt viktige vitenskapelige problemet,

en gang for alle.

Pr i dag er det 15.000 atomvåpen på Jorden.

USA og Russland har begge ca 7.000,

mens Frankrike, Kina, Storbritannia, Pakistan, India, Israel og Nord-Korea

eier rundt 1000 seg i mellom.

Men hvor mye destruktiv kraft er dette egentlig?

La oss prøve å sette disse tallene i perspektiv.

På Jorden er det rundt 4 500 byer eller byområder

med minst 100 000 innbyggere.

Noen er større enn andre, så vi antar at i gjennomsnitt,

så trenger vi tre atombomber for å fullstendig utslette en by.

Dette betyr at vi kan ødelegge hver eneste by på planeten Jorden,

med alle våre atomvåpen,

å drepe mer enn tre milliarder mennesker. Omtrent halvparten av verdens innbyggere

på et øyeblikk.

Og vi ville fortsatt ha hatt 1500 atomvåpen igjen.

Det er hva en ekspert ville kalt for “overkill”.

Så kan vi si med stor selvtillit at vi har mange atomvåpen

og de kan gjøre mye skade.

Men, hva hvis vi lager en stor haug med alle de 15.000 bombene og trykker på avtrekkeren?

La oss slippe vår atomhaug midt i regnskogen Amazonas.

Bare for å vise naturen hvem som er sjef.

Våre stridshoder, som er tilfeldig plassert, passer inn i et lite lager.

Et typisk amerikansk stridshode inneholder like mye krefter som 200 000 tonn med TNT.

Så 15 000 stridshoder tilsvarer tre milliarder tonn med TNT.

Til sammenligning er dette nok til å gjenoppbygge hele øya Manhattan

med bygninger og skyskrapere ved hjelp av stabler med TNT.

Det nærmeste vi kan sammenligne med den energien som er samlet her, er en vulkan.

Et av de dødeligste vulkanske utbruddene som er dokumentert fant sted i 1883,

på øya Krakatoa.

Utbruddet var så kraftig, at 70% av øya,

og de omkringliggende øyene, ble ødelagt.

Titusenvis av mennesker ble drept.

Man kunne merke etterdønningene over hele verden i flere dager etter hendelsen.

Vår atomhaug inneholder 15 ganger så mye energi som Krakatoas vulkanske utbrudd.

Så la oss endelig trykke på knappen.

Tre…

…to…

…en!

På et sekund

en ildkule, 50 kilometer i diameter, fordamper alt på sin vei

og skaper en trykkbølge som ødelegger 3.000 kvadratkilometer med skog.

Alt som lever innenfor 250 kilometer vil begynne å brenne.

Eksplosjonen kan, bokstavelig talt, høres over hele verden,

siden trykkbølgen sirkler rundt Jorden et titalls ganger i løpet av de neste ukene.

Millioner tonn av forbrent materiale blir slynget ut i atmosfæren.

Soppskyen når stratosfærens ytre rekkevidde

og skyver seg opp mot verdensrommet.

Etter at ting har roet seg ned,

er det et lite krater, omtrent ti kilometer i diameter,

som er igjen i midten av den verste brannen planeten har sett de siste tusen årene.

Det sprer seg over hele Sør-Amerika og brenner ned både skoger og byer.

Og nå begynner den ubehagelige delen.

Ekstremt radioaktivt materiale vil drepe levende ting veldig raskt,

og et stort område, flere kilometer rundt krateret, er nå ubeboelig,

I tillegg til hundrevis av kilometer som blir ført med vinden.

Mye av nedfallet blir fraktet høyt opp i atmosfæren via soppskyen

og spredt over hele planeten.

Mengden radioaktivt materiale ute i naturen dobles over hele verden.

Det er fortsatt ikke slutten på sivilisasjon, men vi kan se flere tilfeller av kreft om en stund.

En del av partiklene vil strømme til utkanten av verdensrommet i mange år fremover

og forårsake en atomvinter

som kan redusere den globale temperaturen med noen få grader i noen år.

Denne eksplosjonen er ganske ille hvis man er i Sør-Amerika, og spesielt Brasil.

Amazonas er så å si historie, noe som ikke er bra.

Men det menneskelige liv vil fortsette.

OK, men hva om vi eksploderer flere atomvåpen?

La oss anta at menneskeheten har bestemt seg for å utvinne alt av uran på Jorden

og bygge så mange atomvåpen som mulig.

Ved nåværende bruk,

er det anslått at det er rundt 35 millioner tonn uran i jordskorpen.

Nok til å opprettholde menneskelig sivilisasjon i over 2000 år,

eller til å bygge millioner av atomstridshoder.

For argumentets skyld,

la oss si at vi lager en haug som tilsvarer 10 milliarder Hiroshima-bomber,

som danner en kube tre kilometer høy og som inneholder omtrent like mye energi

av den asteroiden som gjorde ende på dinosaurene for 65 millioner år siden.

Bortsett fra at det også er kjernefysisk.

Tre…

…to…

…en!

Vår haug eksploderer i en ildkule som strekker seg så høyt opp i himmelen

at det er synlig i over halvparten av Sør-Amerika.

Det er så mye kraft at bakken bare spruter som vann

og danner et krater som er 100 kilometer i diameter.

Berggrunn tilsvarende hele fjellkjeder blir fordampet på et øyeblikk,

og tusenvis av tonn med materiale blir slynget ut i så stor hastighet,

at det kastes ut i verdensrommet.

Noen forlater Jorden for alltid,

mens det meste regner ned igjen som varmt, brennende rusk

som varmes opp i atmosfæren til ovnlignende temperaturer.

Det dreper de fleste store dyr og forårsaker brannstormer over hele verden.

Jordskorpen ringer som en bjelle

og rammes av globale jordskjelv, sterkere enn de vi har dokumentert noensinne,

og utsletter byer rundt om i verden,

mens vind i orkan styrke flater ut hvert eneste tre i Sør-Amerika,

og skogbranner brenner opp kontinentet.

Overfloden av hydrokarboner i Amazonas som brenner og danner aske,

slynges ut i atmosfæren, skyter mot himmelen,

hindrer sollys i å nå overflaten,

og temperaturen synker til nær frysepunktet over hele verden.

Den påfølgende globale vinteren kan vare i flere tiår,

og resulterer i utryddelsen av alle store dyrearter. Inkludert mennesker.

Vi kan også nevne at hver eneste krik og krok på planeten er dekket med radioaktivt nedfall,

men på dette tidspunktet spiller det ingen rolle lenger.

Dette er hendelsen som utrydder menneskeheten.

Astronautene ombord på den internasjonale romstasjonen kommer til å nyte den flotte utsikten en liten stund,

men det er ikke usannsynlig at steinspruten, som slynges ut i bane, vil ødelegge stasjonen.

De som er heldige og oppholder seg i bunkere, eller i ubåter dypt under havoverflaten,

vil muligens overleve lengst før de går tom for mat,

og må jakte på mer mat.

De finner en verden som er en forkullet, dypfryst, radioaktivt ødemark.

Selve planeten bryr seg ikke i det hele tatt.

Etter bare noen få millioner år har eksplosjonens sår blitt helbredet

og livet blomstrer uten tvil enda mer enn da mennesker var tilstede.

Hvis intelligent liv dukker opp igjen, kan det være mulig å finne ut av hva som skjedde.

Når de studerer geologi så vil de finne et absurd og veldig tynt lag av stein

som dekker hele verden, beriket av radioaktive elementer slik som uran,

og alt det andre frastøtende som det dannes om til,

blandet med sjeldne jordmetaller og plast som mennesker brukte.

De ville trolig blitt veldig, veldig forvirret.

Videoer som denne tar godt over 1200 timer å lage.

Gjennom årene har vi investert i mer og mer innsats i forskning,

samtaler med eksperter, illustrasjon og animasjon,

lyddesign og faktasjekk.

I denne videoen har vi lagt til ekstra arbeid i kildedokumentet.

Du kan lese om hvordan vi fikk informasjonen i denne videoen,

hva våre eksperter syntes om det,

og hvor de var uenige med hverandre.

Vi kan ta oss tid til å gjøre dette,

på grunn av dere: Våre seere.

Fordi du ser og deler våre videoer, kjøper plakatene våre,

og støtter oss på patreon.com.

Hvis du liker det vi gjør, vennligst vurder å bli en Patreon,

eller kjøp en av de fine tingene vi har laget med kjærlighet.

Takk for at du så på!