Video

Transkripsjon

Sola. Jevn og rund og fredelig.

Bortsett fra når det plutselig spyr ut stråling og plasma i tilfeldige retninger.

Disse solfaklene og koronamasseutbrudd, eller CME-er,

kan treffe Jorden og få alvorlige konsekvenser for menneskeheten.

Hvordan fungerer det?

Hvor ille kan de bli?

Og kan vi forberede oss mot dem?

Selv om Sola virker veldig solid, er det faktisk som et veldig varmt hav.

Så varmt at det bryter opp atomer om til elektroner og kjerner, og alt strømmer rundt hverandre i et plasma.

Dette plasmaet skyves rundt og formes av Solens magnetiske felt.

Som når Solens gravitasjonsfelt når ut til planetene og former deres baner.

Men magnetisme er veldig forskjellig fra tyngdekraft.

Magnetisme er én del av en dobbel kraft: Elektromagnetisme.

Elektrisitet skaper magnetiske felt, og magnetiske felt skaper strøm.

På Solen skaper plasmaet, laget av elektrisk ladede protoner og elektroner, et magnetfelt mens de beveger seg.

Og dette magnetfeltet former deretter strømmen av partikler.

De er fanget i et dynamisk feedbackloop kalt dynamo,

som holder Solens magnetfelt i live.

Dette magnetiske feltet inneholder store mengder med energi

og lekker ut i solsystemet.

Det bærer med seg et konstant dryss med plasma, som lett regn, kalt Solarvind,

og skaper et slags romvær.

Men det er ikke alltid så rolig og stabilt.

Når Solens plasma kverner og flyter rundt seg selv,

blir magnetfeltet blir knekt og vridd overalt.

Dette skaper magnetiske knuter som bygger opp enorme mengder energi.

Når de magnetiske knutene bryter løs, akkurat som en springfjær,

kan Solen spy ut plasma og andre forferdelige ting utover solsystemet.

Disse solstormene kommer i mange fasonger,

som solfakler; en tidevannsbølge av høyenergistråling.

De reiser gjennom solsystemet med lysets hastighet, feier opp protoner i solvinden,

og akselererer dem om til en høyhastighets solar protonstorm.

Så har vi koronamasseutbrudd,

som røsker ut millioner eller milliarder av tonn med plasma fra Solens atmosfære,

og slynger det gjennom solsystemet i hastigheter på opptil 9 millioner km / t.

Når disse monstrene treffer oss, skjer det ingenting på Jorden.

Mens enda mindre stormer kan skade satellitter,

påvirke radiokommunikasjon,

eller være farlig for astronauter,

for mennesker på overflaten, er romvær ufarlig.

Jordens atmosfære beskytter oss mot de verste konsekvensene fra en solfakkel

ved å absorbere røntgenstrålene høyt oppe i atmosfæren,

i god tid før den når overflaten.

Det elektrifiserte plasmaet fra en CME blir rettledet av Jordens magnetfelt,

fører energistormen til Nord- og Sydpolen,

hvor energiske partikler faller mot atmosfæren,

og forårsaker at atmosfæren gløder og skaper vakkert polarlys.

Akkurat som all slags vær er det fint stort sett.

Men noen ganger oppstår det orkaner.

Eller når det gjelder Solen; solare superstormer.

Og vi vet at det hender en eller to ganger hvert århundre.

Hvis det hadde skjedd i dag, ville vi først oppdage sterke solfakler,

en slags blitz før det mye farligere tordenværet.

Tordenværet er en CME, bestående av milliarder tonn varmt magnetisk plasma

som krysser 150 millioner kilometer mellom Solen og Jorden

på mindre enn en dag.

Når den ankommer, forårsaker det en sjokkbølge som voldsomt komprimerer Jordens magnetiske felt

og overfører energien til magnetosfæren.

Men det kan bli verre.

Hvis magnetfeltet til en CME er rettet mot Jorden helt riktig,

vil de to magnetfeltene smelte sammen.

Når den magnetiske skyen passerer over Jorden, strekker den Jordens felt om til en lang hale.

Etter hvert vil energien lagret i halen bli for mye å håndtere.

Den ryker og vil eksplosivt sende dets energi mot Jorden.

En geomagnetisk storm har begynt.

For noen hundre år siden ville ingen ha brydd seg.

Denne stormen som suser over Jorden er ikke relevant for maskiner laget av kjøtt og bein.

Men det er veldig aktuelt for maskiner laget av metall og ledninger.

Husker du dynamoen?

Magnetisme skaper elektrisk strøm.

Jorden i det 21. århundre er dekket av millioner på kilometer med ledninger, som transporterer strøm,

og et komplekst rutenett av maskiner, som transformatorer, som gjør denne overføringen mulig.

Energien til en CME kan innføre strøm inn i vårt rutenett, som enten kan kortslutte

eller enda verre, ødelegge transformatorstasjoner som holder rutenettet vårt i gang.

Dette har allerede skjedd.

Som da strømnettet i Quebec ble borte etter en sterk solstorm i 1989.

Men generelt sett vet ingeniørene våre hvordan man skal takle disse stormene,

så vanligvis legger vi ikke engang merke til det.

Sist gang en solstorm traff Jorden var i 1859:

Carrington-hendelsen,

de største geomagnetiske stormene noensinne observert på Jorden.

Massive polarlys forekom så langt sør som Karibia.

Noen steder ble det så lyst at folk sto opp

og tenkte at Solen stod opp.

Heldigvis hadde vi bare en type moderne teknologi:

Telegrafsystemer.

Over hele verden brøt de sammen,

ga operatørene støt og lagde gnister.

I dag har vi litt mer teknologi.

og lykken vår kan ta slutt snart.

Enda en fryktelig solstorm kommer til å skje etterhvert.

En storm like sterk som Carrington-hendelsen traff nesten Jorden i 2012.

Studier estimerer at det ville ha forårsaket skade på elektroniske systemer verden over

og koste opptil 2,6 billioner dollar kun i USA.

Å erstatte alle de skadede systemene ville tatt mellom 4 og 10 år.

Det er vanskelig å si hvor ille det kunne ha blitt.

De lærde strides.

Noen antok at det kun ville vært et midlertidig strømbrudd,

men andre bekymret seg over om det kunne ha blitt mye verre.

Vi vet ikke helt sikkert før en stor solstorm rammer oss.

Sjansen for at noe sånt kan skje er estimert til 12% pr tiår.

Det er omtrent 50/50 sjanse for minst én i løpet av de neste 50 årene.

Og det er mer foruroligende nyheter.

En studie fra 2019 fant at t.o.m rolige stjerner, slik som vår sol,

kan lage superfakler hvert tusende år.

Utbrudd mye sterkere enn de sterkeste stormene

vi har observert i Solsystemet.

Hvis en slik storm rammer oss uforberedt, kan konsekvenser være katastrofale.

Det er vanskelig å tydeliggjøre hvor avhengig vi er av elektrisitet.

Det er ikke bare lysene hjemme.

Det betyr ingen datamaskiner, ingen kommunikasjon, ingen navigasjon.

Et markant strømbrudd kan føre til sammenbrudd i distribusjonskjeden.

Vannforsyningssystemer svikter

og sykehusgeneratorer slutter å fungere,

Dagligvarebutikker blir ikke fylt opp

mens mat råtner i åkrene.

Mangelen på kraft kan gjøre det ekstremt vanskelig å starte på nytt det ødelagte strømnettet.

Det kan ta år eller tiår å starte vår sultende sivilisasjon på nytt.

Ok, tid for å få panikk?

Selv om avisene liker å tro at solstormer sender oss tilbake til steinalderen,

vil det sannsynligvis ikke det.

Heldigvis, selv om solstormer er uungåelige,

kan man unngå alle bivirkningene av det.

Forskere som observerer Sola har noen timer eller dager på seg til å få øye på en CME.

Og ingeniørene som jobber med systemer som holder verden i gang

er klar over risikoen som solstormer utgjør.

Transformatorer og kjellerstasjoner kan bli skrudd av.

Korte forebyggende strømbrudd.

Eller m.a.o, ved å koble fra ting.

Ingeniører kan opp ekstralinjer for å slippe frem den ekstra kraften.

Og med investeringer og oppgraderinger, billige som sådan sammenlignet med det naturkatastrofer hadde gjort,

kunne vi ha beskytte all verdens rutenett mot t.o.m de verste stormer.

Men vi må forberede oss.

Selv om risikoen er håndterlig, er den virkelig.

For selv om Sola bader oss med varme og koselige stråler,

én dag, kan det sende et monster vår vel

som vi bør være forberedt på.

Denne videoen ble sponset av … deg!

Kurzgesagt sine videoer er bare mulig takket være din direkte støtte.

For eksempel, hvis du vil stirre på vår jevne og runde Sol litt lenger,

har vi laget to minimale infografiske plakater:

en om hvor stor Sola er, og en om universets alder.

Begge burde gjøre deg tilstrekkelig liten

og hjelpe deg til å sette pris på din eksistens litt mer.

Men vent, det er mer!

Vi har en haug med nye ting,

fra det lenge etterspurte infografiske plakaten om bakteriofager

til en ny Optimistisk-Nihilsmeplakat som lar deg nyte eksistensiell frykt med stil.

Eller bli med oss ​​i maurbesettelsen vår og skaff deg den nye Ant Explorer-notatboken,

med vakker infografikk og fakta om maur med gullbokstaver på omslaget.

Hvis du heller vil oppdatere garderoben din, ta en titt på våre beanier eller t-skjorter.

Eller, du vet, alt det andre.

Vi legger mye kjærlighet og omsorg til å utvikle våre produkter

og lager bare ting vi vil ha selv.

Hvis du vil støtte Kurzgesagt er det å handle suvernirer den beste måte å gjøre det på.

mens man mottar noe vakkert til gjengjeld.

Takk for deres støtte!

Og takk for at du så på.