Video

Transkripsjon

Evolusjonens mekanismer

Hva er evolusjon?

Evolusjon er utviklingen av liv på Jorden.

Dette er en prosess som begynte milliarder av år siden, og pågår fremdeles den dag i dag.

Evolusjon forteller oss hvordan det var mulig for livets enorme mangfold å utvikle seg.

Det forteller oss hvordan primitive protozoer kunne bli til de mange millioner av forskjellige arter vi ser i dag.

Evolusjon, er dermed svaret på spørsmålet vi alle må har stilt oss når vi ser en Dascs-hund og en dalmantiner sammen.

Hvordan er det mulig for forfedre å ha etterkommere som ser så veldig ulike ut fra dem selv?

For å besvare dette spørsmålet, skal vi fokusere på dyr, og utelater derfor andre former for liv (f.eks. sopp og planter)

Det første spørsmålet vi må stille er derfor: Hvordan kan et dyr utvikle seg til å bli mange nye dyrearter?

Men bare et raskt spørsmål: Hva er egentlig en art?

En art er et samfunn av dyr som er i stand til å produsere avkom med hverandre,

hvorav disse igjen også er i stand til å reprodusere seg.

For å forstå svaret bedre, må vi se nærmere på de følgende punktene:

Unikheten ved levende skapninger, garantert gjennom overflødig produksjon av avkom og arvelighet.

Og som et annet hovedpunkt: Seleksjon.

La oss begynne med unikhet. Alle skapninger som eksisterer er unike, og dette er essensielt for evolusjon.

Artens medlemmer kan ved første øyekast se svært like ut,

men de har alle ulike trekk og egenskaper.

De kan være litt større, tjukkere, sterkere eller tøffere enn deres slektninger.

Så, hva er grunnen til disse forskjellene? La oss ta en nærmere kikk på en skapning.

Hver skapning består av celler. Disse cellene har en cellekjerne.

Cellekjernen inneholder kromosomer, og kromosomene består av DNA.

DNA består av forskjellige gener, og det er genene som er livets “informasjonsbærere.”

De inneholder instruksjoner og beskjeder til cellene, og bestemmer karakteristikker og trekk ved skapningen.

Og det er nøyaktig dette DNAet som er unikt for hver skapning.

Det er litt forskjellig fra individ til individ, og det er derfor alle har litt forskjellige egenskaper.

Men hvordan blir den enorme variasjonen av DNA laget?

En nøkkelfaktor er overflødig produksjon av avkom.

I naturen kan vi observere at skapninger generelt produserer mye mer avkom enn nødvendig

for overlevelsen av deres art, hvorav mange avkom dør tidlig som et resultat.

Ofte er det mer avkom enn området de bor i klarer å tilfredsstille.

Dette er én faktor i økende forskjeller mellom arter.

Desto flere avkom som blir produsert, jo flere små forskjeller oppstår.

Og det er det naturen vil: Så mange små forskjeller som mulig.

Den andre store årsaken til individenes unikhet skjer i arveligheten.

Forresten, arvelighet betyr å gi fra seg DNAet til avkommet.

To veldig interessante faktorer spiller inn i denne prosessen: Rekombinasjon og mutasjon.

Rekombinasjon er den tilfeldige blandingen av DNA til to skapninger.

Når to skapninger blir forelsket og parer seg, rekombinerer de genene to ganger.

Den første gangen gjør de det separat, når de generer kjønnsceller. Altså sperm-og eggceller.

Kjønnscellene tar halvparten av genene og flytter de rundt.

Den andre rekombinasjonen skjer når hannen befrukter hunnen.

Foreldrene bistår hver med 50% av sin DNA. Med andre ord, 50% av deres unike trekk og karakteristikker.

Disse blir deretter rekombinert, eller blandet, og resultatet er et nytt avkom.

Disse avkommene har en tilfeldig blanding av DNA, og har derfor med seg trekk og karakteristikk fra foreldrene.

Dette øker mangfoldet og forskjellene innad i en art ytterligere.

Men mutasjoner er også viktig for evolusjon.

Mutasjoner er tilfeldige endringer i DNAet.

Dette kan også bli beskrevet som “kopifeil” inni DNAet

utløst av giftstoffer eller andre kjemiske substanser, eller av stråling.

En mutasjon eksisterer når deler av DNAet blir forandret på.

Disse endringene er ofte negative, og kan føre til sykdommer som kreft.

På den andre siden, kan de også være nøytrale eller ha en positivt effekt,

slik som for eksempel menneskers blå øyne, som er en slik tilfeldig mutasjon.

Uansett så må en mutasjon påvirke kjønnscellene: Sperm- eller eggceller.

Fordi det kun er DNAet i kjønnscellene som blir ført videre til avkommet.

Dette er også grunnen til at vi beskytter våre kjønnsorganer mot røntgen, mens andre kroppsdeler ikke er like utsatt.

Kort oppsummert: I arvelighetsprosessen fører skapninger videre karakteristika til avkommet i form av DNA.

Rekombinasjon og mutasjon endrer DNAet slik at hvert barn er forskjellig fra sine søsken,

og mottar en tilfeldig blanding av karakteristikkene fra foreldrene.

Nøkkelordet her er: Tilfeldig.

Alle disse prosessene er basert på tilfeldighet.

Tilfeldig rekombinasjon og mutasjon fører til individer med en tilfeldig blanding av trekk og karakteristika,

som igjen blander disse tilfeldig og fører de videre.

Men hvordan kan alt dette handle om tilfeldighet når alle levende vesener er så perfekt tilpasset sitt miljø.

F.eks: Pinnedyret, kolibrien og sargassoulken?

Svaret ligger i det andre hovedpunktet: Seleksjon.

Hvert individ er underkastet prosessen Naturlig Seleksjon.

Som vi har lært er hvert individ litt forskjellig fra sine søsken.

Og det er utstrakt variasjon innad i en art.

Miljøpåvirkninger har en effekt på levende skapninger. Disse såkalte seleksjonsfaktorere inkluderer:

Rovdyr, parasitter, dyr av samme art, toksiner (giftstoffer), endringer i habitat, eller klima.

Seleksjon er en prosess som hvert individ er underlagt.

Hver skapning har en unik blanding av trekk og karakteristika.

Denne blandingen hjelper de til å overleve miljøet… Eller ikke, som også kan skje.

Alle med en upassende blanding, vil bli selektert fra miljøet.

De med den riktige miksen overlever, og kan videreføre deres forsterkede trekk og karakteristika.

Dette er hvorfor diversitet (forskjellighet) er så viktig.

Dette er hvorfor skapninger bruker så mye tid og energi på å produsere avkom som er så forskjellige som mulig.

De øker sannsynligheten for at minst ett av deres avkom består naturens seleksjonsprosess.

De maksimerer deres sjanse for å overleve.

Et godt eksempel på dette kan sees hos en gruppe med finker som lever på en øde øy.

De er noen av de mest berømte dyrene i vitenskapsverden,

og er kjent som Darwins finker, etter oppdageren: Charles Darwin.

Og dette er historiene til disse finkene.

Noen få hundre år siden, ble en liten gruppe med finker blåst bort til Galapagosøyene midt i Stillehavet. Sannsynligvis p.g.a en sterk storm.

Finkene var plutselig i et miljø som var helt nytt for dem.

Et ekte finke-paradis: Overflod av mat og ingen rovdyr.

De reproduserte seg raskt og flerfoldig. Øyene ble snart fullpakket av finker.

Dette betydde at tilgang på mat raskt ble redusert.

Finke-paradiset var truet av sult, og finke-venner ble konkurrenter.

Da kom seleksjon inn i bildet.

Deres individualitet og små forskjeller, i dette tilfellet deres noe forskjellige nebb,

betydde at noen av fuglene unngikk konkurranse med deres finke-kamerater.

Nebbene til noen av finkene var mer tilpasset til å grave etter mark.

Andre finker klarte å bruke nebbet bedre til å knekke frø.

Finkene ble naturlig delt inn i ulike økologiske nisjer. I disse nisjene, var de fredet for sterk konkurranse.

De begynte raskt å pare seg hovedsakelig med andre finker som brukte samme nisje.

Etter mange generasjoner, ble disse karakteristika forsterket,

noe som gjorde det mulig for finkene å utnytte nisjene deres fult ut.

Forskjellene mellom mark-graverne og frø-knekkerne ble så store

at de ikke lenger var i stand til å pare seg med hverandre. Resultatet ble forskjellige arter.

I dag er det 14 ulike finke-arter på Galapagos-øyene,

som alle stammer fra den samme gruppen av strandede finker.

Dette er hvordan nye arter blir skapt av evolusjon:

Gjennom interaksjon (kontakt) mellom unike individer,

overflødig produksjon av avkom,

rekombinasjon og mutasjon i arvelighet,

og til slutt…gjennom seleksjon.

Hvorfor er dette så viktig?

Det forteller oss hvor livets variasjon kommer fra, og hvorfor levende skapninger er så perfekt tilpasset sitt habitat.

Men det påvirker også oss personlig.

Alle personer i verden er et resultat av 3,5 milliarder år med evolusjon, og det inkluderer deg.

Dine forfedre kjempet og tilpasset seg for å overleve.

Denne overlevelsen var en ekstremt usikker affære.

Hvis vi tenker over at 99% av alle arter som noensinne har levd, er utdødd,

kan du se på deg selv om en suksesshistorie.

Dinosaurene har forsvunnet, men du er i live, og ser på denne videoen,

fordi du er veldig spesiell. Akkurat som alle de andre skapningene som eksisterer i dag:

Ikke re-produserbar og helt unik i universet.