Video

Transkripsjon

Hva ville skjedd hvis vi detonerte menneskehetens kraftigste atomvåpen på det dypeste punktet i havet?

Så klart. Tsunamier 100 meter høye ville ha ødelagt byer ved kysten,

jordskjelv ville ha rystet land

og nye vulkaner ville gitt oss kjernefysisk vinter.

Kanskje Jorden hadde blitt revet fra hverandre?

Eller fått den ut av kurs?

Vel, nesten.

For tiden er jordens dypeste kjente punkt nede i Marianergropen.

Marianergropen er en veldig dyp dal

på grensen mellom to tektoniske plater

som ser ut som et fjell som er opp ned.

Den når en dybde på ca 11 kilometer,

nesten tre ganger dypere enn den mørke graven til Titanic.

Det er et av de siste stedene på Jorden mennesker har til gode å utforske.

Bekmørkt og under trykk tilsvarende tusen atmosfærer.

Det er et relativt uberørt miljø takket være fraværet av mennesker.

Et flott sted for vår atomprøvesprengning.

Vi bruker det kraftigste atomvåpenet som mennesker noensinne har eksplodert:

RDS-220 hydrogenbomben eller Tsar Bomben.

Eksplosjonen var så massiv at sjokkbølgene gikk rundt jorden tre ganger,

og soppskyen strakk seg 56 kilometer opp mot himmelen.

Sjokkbølgen var sterk nok til å ødelegge alt innenfor 1000 kvadratkilometer

og ildkulen dens var varm nok til å brenne ned ruinene.

Bomber som denne frigir så mye energi på en gang, at de kan koke bort en hel innsjø.

Og hvis vi detonerer et atomvåpen i Marianergropen, er det akkurat det som skjer.

La oss fyre løs.

I de første få mikrosekundene gjennomgår atomdrivstoffet sin kjedereaksjon

og eksploderer med en kraft på 50 megatons med TNT.

Et blendende lysglimt lyser opp mørket i grøften for første gang i historien.

Eksplosjonsvarmen produserer et hulrom, en flammende boble av vanndamp,

radioaktive kjerner og levningene til noen svært uheldig fisk.

Boblen vokser raskt mens det fordamper vannet rundt det.

Trykket fra boblen er enorm, pløyer utover som om det ikke var noe i veien.

Den sender avgårde en sjokkbølge som vil bli registrert av seismiske stasjoner og hvaler rundt om i verden.

Og så, nesten like fort som det dukket opp, stopper det.

På Jordens overflate vil denne ildboblen ha blitt så stor som 10 km sekundet etter detonasjonen,

siden atmosfæren ville ikke hatt nubbsjangs til å stå imot.

Men trykket på bunnen av Marianergropen er enorm.

Med 11 kilometer vann over seg,

er det å være i Marianergropen som å bli knust av hydraulisk press fra alle kanter.

Her, et sekund etter detonasjonen, er vår boble omtrent 1 km i diameter, når den merkelig nok, begynner å krympe.

Boblen anstrenger seg, mister press i det den utvides, helt til vannet slår tilbake og komprimerer det igjen.

Striden mellom den brennende dødsboblen og vannet går frem og tilbake et par ganger.

Boblen krymper og vokser helt til boblen til slutt taper for godt.

Trykket rundt det er for stort, og turbulent vann begynner å hogge det opp.

Det blir på en måte en undervannsversjon av en soppsky

mens det oppløses i mange mindre, varme, radioaktive bobler som flyter oppover.

Og mens vår mektige ødeleggende smell stiger til overflaten, gjør den rett å slett ingenting.

Bare en liten bølge og en boblende pytt av radioaktivt varmt vann i Stillehavet.

Ingen tsunami vil skylle vekk Japan eller California,

selv om båter og hvaler i området kan få det tøft.

Det radioaktive nedfallet vil fortynnes i Stillehavet etter noen dager.

Selv om en vesentlig mengde med radioaktivt vann og salt havner i atmosfæren

hvor det samler seg, for så å regne ned igjen.

Selv om vinden blåser nedfallet direkte mot Filippinene,

vil nok det aller verste av det sannsynligvis regne over havet.

Men så klart, den virkelige faren kommer fra vår eksplosjonsutløsende jordskjelv og vulkaner, ikke sant?

Selv om vi detonerte bomben rett i grøften på det eksakte punktet der de tektoniske platene berører, vil det sannsynligvis ikke det.

Eksplosjonen ville ha fordampet en del av havbunnen, og gjort mye sand om til glass,

men det meste av energien går inn i vannet og ikke som seismiske bølger.

Jordskjelv er allerede ganske vanlig ved tektoniske plategrenser.

Og jordskjelv med like mye seismisk energi som bomben vår

skjer et par ganger i året uten at det utløser noen form for apokalypse.

Men kanskje det vil påvirke Jordens bane.

Siden ikke noe masse er tatt bort eller lagt til Jorden, er vår bane helt upåvirket.

Det har også vært godt over tusen atomprøvesprengninger de siste 70 årene

og det endret ikke vår bane, så hvorfor ville denne gangen vært annerledes?

De sterkeste kreftene som menneskeheten kan frigjøre, er ingenting i forhold til naturens krefter.

Planeten er for stor. Den bryr seg ikke.

Så, hva skjer med oss ​​hvis vi detonerer et atomvåpen veldig dypt ned i havet?

Så å si ingenting.

Visste dere at alle fugler i våre videoer har en eier?

Mer enn 1000 stykker har fått sin egen fugl.

De hjelper oss med å forklare ting, driver med ablegøyer i bakgrunnen,

eller dør en fryktelig og unødvendig død.

Hvis dere også vil ha deres egen fugl og dere vil at den skal vises i en av våre videoer,

kan dere få det på patreon.com/kurzgesagt.

Patreon er en av de viktigste grunnene til at vi er oppe og går.

Så på toppen av å få en super fin avatar, så hjelper dere oss også med å lage flere og bedre videoer.