Video

Transkripsjon

Ethvert levende vesen må kjempe mot andre levende vesener som vil spise dem opp.

Så mens multicellolært liv har utviklet seg i løpet av milliarder av år har det funnet måter å forsvare seg på.

I dag har mennesker et sofistikert forsvarsnettverk,

slik som fysiske barrierer, forsvarsceller og våpenfabrikker.

Men et av de viktigste forsvarsvirkemidlene i kroppen vår er stort sett ukjent:

Komplementsystemet

Det utviklet seg for over 700 millioner år siden og er en hær med over 30 forskjellige proteiner

som fungerer sammen i et kompleks og elegant dans for å stoppe inntrengerne.

Alt i alt er omtrent 15 trillioner av dem i din kroppsveske akkurat nå.

Veiledet av kun kjemi,

disse proteinene er et av de mest effektive våpnene vi har mot inntrengerne.

Mange andre deler av immunforsvaret er bare verktøy for å aktivere Komplementsystemet.

Men det er også veldig farlig.

Se for deg å ha billioner av små bomber inne i blodet ditt som kan gå av når som helst.

Så cellene våre bruker mange mekanismer for å forhindre at Komplementsystemet angriper dem ved et uhell.

Ok, hva gjør det egentlig? Og hva gjør det så farlig?

I et nøtteskall gjør Komplementsystemet tre ting:

Det ødelegger fiender, det aktiverer immunforsvaret, og det lager hull i ting til de dør.

Men hvordan?

Tross alt er dette tankeløse proteiner som tilfeldig driver rundt uten vilje eller retning.

Vel, dette er faktisk en del av strategien.

Komplementproteiner flyter rundt i en slags passiv modus.

De gjør ingenting inntil de blir aktivert og endrer form.

I proteinenes verden, så bestemmer ikke din form hva du kan og ikke kan gjøre.

Fordi form bestemmer hva du kan samhandle med og på hvilken måte.

For eksempel, i din passive form gjør du kanskje ingenting.

I din aktive form kan du imidlertid, for eksempel, endre formen til andre proteiner.

Det aktiverer dem slik at de kan aktivere andre.

Mekanismer som denne kan starte kaskader som sprer seg veldig raskt.

Se for deg at komplementproteinene blir som millioner av fyrstikker veldig nærme hverandre.

Når én tar fyr, tenner den rundt seg.

Det blir mer og mer ild og plutselig har man en stor brann.

Å vise de faktiske mekanismene til Komplementsystemet er litt komplisert og overveldende.

Så vi skal forenkle det.

La oss tenke oss at du kutter deg selv og en haug av bakterier kommer inn i såret

og når til slutt det omkringliggende vevet.

Komplementangrepet vårt begynner med C3.

C3 er den første fyrstikken, den første gnisten som vil starte ilden vår.

Og for å gjøre det, må C3 bytte fra passiv til aktiv.

Hvordan dette skjer er sammensatt, men la oss bare si at det kan skje tilfeldig

via andre komplementproteiner som binder seg til fiender eller gjennom antistoffer.

Alt du trenger å vite er at C3 brytes ned til to mindre proteiner:

C3a og C3b, som nå er aktivert.

En av disse delene, C3b-proteinet, er som en søkermissil, spesialisert på bakterier, sopp og virus.

Det har et brøkdel av et sekund på seg på å finne et offer ellers blir det nøytralisert av vannmolekyler.

Hvis C3b finner et mål, forankrer det seg veldig tett til dets overflate og slipper ikke taket.

Ved å gjøre det, endrer proteinet sin form igjen.

I sin nye form er det nå i stand til å ta tak i andre proteiner og starte en liten kaskade,

endre sin form flere ganger og legge til andre komplementproteiner til seg selv.

Til slutt forvandler det seg til en rekrutteringsplattform kjent som C3 Convertase.

Denne plattformen er en ekspert på å aktivere fler C3-proteiner som starter hele syklusen på nytt.

En forsterkningsrundgang begynner.

Snart vil tusenvis av proteiner dekke bakteriene.

For bakteriene er dette veldig dårlig nytt.

Det kan lamme bakteriene og gjøre dem hjelpeløse, eller senke dem.

Se for deg å bli dekket av tusenvis av fluer.

Men det er mer.

Husker du den andre delen av C3? C3a-proteinet?

C3a er som et nødfyr.

Tusenvis av dem flommer bort fra kampstedet og skriker etter oppmerksomhet.

Passive immunceller legger merke til C3a-proteinene,

og våkner fra sin søvn for å følge proteinsporet til infeksjonsstedet.

Jo fler alarmproteiner de møter, jo mer aggressive blir de.

På denne måten vil Komplementsystemet veilede forsterkninger nøyaktig til stedet der det trengs mest.

Så langt har komplementet slakket ned inntrengerne og bedt om hjelp.

Nå begynner det å bidra aktivt til å drepe fienden.

De første immuncellene som ankommer slagmarken er fagocytter.

Det er celler som svelger deg hel, fanger deg i et lite fengsel, og dreper deg deretter med syre.

Men for å svelge en fiende, må de ta den først.

Noe som ikke er enkelt fordi bakterier foretrekker å ikke bli tatt tak i og er litt glatte.

Men komplementet som nå har forankret seg til bakteriene

fungerer som et slags lim som gjør det enkelt for immuncellene å fange deres ofre.

Men det blir enda bedre.

Se for deg å bli dekket av fluer igjen.

Forestill deg at de blir til veps.

En annen kaskade er i ferd med å begynne.

På overflaten til en bakterie, så endrer C3 rekrutteringsplattformen form igjen

og begynner å rekruttere nye proteiner.

Sammen begynner de byggingen av en større struktur: Et Membran-Angreps-Kompleks.

Bit for bit vil nye proteiner, formet som lange spyd, forankre seg dypt inn i bakterienes membraner,

til de lager et hull i dem som ikke kan lukkes igjen.

Væske fyller bakteriene og innsiden deres renner ut.

De blør i hjel.

De resterende bakteriene er hemmet og distrahert av komplementet,

og raskt tatt hånd om av de ankomne immuncellene.

Invasjonen har blitt tatt på fersken før det hadde muligheten til å bli farlig.

Du har sannsynligvis ikke engang lagt merke til det.

Men mens bakterier ikke er glade for komplement,

fiendene det det kanskje er mest nyttig mot er faktisk virus.

Virus har ett problem: De må reise fra celle til celle.

Utenfor celler håper de i utgangspunktet å tilfeldig støt på en celle for å infisere helt tilfeldig.

Her er de helt forsvarsløse.

Og her er komplement i stand til å avskjære og hemme dem,

slik at de blir ufarlige og veileder immunforsvaret for å sluke dem.

Uten komplement ville virusinfeksjoner vært mye mer dødelig.

Men vent, hvis vi har et så effektivt våpen, hvorfor blir vi noen gang syke?

Problemet er at i en krig vil begge sidene tilpasse seg.

For eksempel når vaccinia-viruset infiserer en celle,

så tvinger det den til å produsere et protein som stenger for komplementaktiveringen.

På denne måten skaper viruset en trygthetssone rundt cellene den smitter.

Når det dreper dem, og prøver å smitte fler, har det større sjanse for å lykkes.

Eller noen bakterier, for eksempel, kan ta visse molekyler fra blodet som holder komplementsystemet rolig

og gjøre seg selv usynlige.

Så Komplementsystemet, selv om det er ekstremt viktig,

er bare én spiller i det komplekse og vakre samspillet som utgjør immunforsvaret vårt.

Et vakkert eksempel på hvor mange tankeløse ting kan gjøre smarte ting sammen.

Denne videoen ble sponset av deg.

Uten din direkte støtte ville denne kanalen ikke ha eksistert.

Og det er vanskelig å overdrive hvor takknemlige vi er for det.

I 2019 tok en gjennomsnittlig Kurzgesagtvideo minst 1200 timer å produsere.

Vi trenger måneder på å undersøke, skrive manus, gå i gjennom dem eksperter,

illustrere og animere hver scene fra bunnen av, og for å komponere musikk fra bunnen av.

Dette er bare mulig gjennom en kombinasjon av sponsing,

din støtte på Patreon, og å selge suvenirer,

slik som denne plakaten og postkort vi har laget om Komplementsystemet.

Hvis dere selv ønsker å støtte oss,

kan dere gjøre det ved å se på, bli en støttespiller på Patreon, og kanskje få en personlig fugl.

eller ved å få en av våre kalendere eller plakater.

Formålet med Kurzgesagt er å lage de beste videoene vi kan

og for å gjøre vitenskapen mer tilgjengelig.

Tusen takk for at dere gjør dette mulig.