Er du alene i universet? | Kurzgesagt

🎁Amazon Prime 📖Kindle Unlimited 🎧Audible Plus 🎵Amazon Music Unlimited 🌿iHerb 💰Binance

Video

Transkripsjon

Er du alene i universet?

Eller er du forbundet med et eller annet?

For det første er du en del av en gruppe pattedyr som fremdeles er veldig ung,

men vi kan lage YouTube-videoer allerede,

og bygge The Large Hadron Collider!

Vi har også delt opp atomet og oppfunnet Pokémon.

Vi stammer fra en gammel livsform

som begynte å leve omtrent for 3,5 milliarder år siden.

Vi føler at vi har kontroll over denne planeten, men det har vi egentlig ikke.

En liten asteroide eller ett kreativt virus er egentlig alt som skal til

å drepe oss alle for godt!

Menneskeheten krediterer seg selv med å være i stand til å ødelegge planeten,

men selv med alle våre kjernefysiske leker,

vil vi sannsynligvis bare forårsake en enorm masseutryddelse, i beste fall.

Kanskje tar vi livet av 90% av alt som lever på denne planeten.

Noen millioner år senere vil livet bli normalt igjen overalt.

En del mikroskopisk liv og liv under overflaten

ville ikke engang bli forstyrret så mye.

På en geologisk tidsplan vil vår innvirkning på Jorden

være litt latterlig.

Vi er faktisk ikke så mektige.

Vi lever på denne bittesmå våte steinen som farer gjennom rommet

rundt en massiv ball av brennende plasma.

En dag vil denne ballkulen av plasma slutte å brenne

og mest sannsynlig drepe oss i prosessen.

Hvis vi overlever Solens død og koloniserer galaksen,

kan vi, teoretisk sett, overleve helt til

den siste stjernen i universet slukkes.

Etter det blir liv ganske umulig.

OK, så alt har en slutt.

Hva angår det deg som individ?

På et tidspunkt i livet ditt, i omtrent en halv time,

var du bare en enkelt celle inni mors liv.

En skapning kun 0,1 mm i diameter.

I dag består du av omtrent 50 billioner celler.

50 billioner utrolig komplekse små biologiske maskiner

som er mye større og mer komplekse enn en gjennomsnittlig bakterie!

De opererer etter fysikkens og kjemiens lover

og bruker mikromaskiner for å bygge proteiner, gjøre energi brukbar, fortære mat,

transportere ressurser, overføre informasjon eller reprodusere.

De kommuniserer, fordobler seg, begår selvmord, bekjemper inntrengere og oppfyller

superspesialiserte plikter for å kunne holde deg i live

slik at du kan få babyer.

Men hvor er “du” i dette, hvis du er laget av billioner av små ting?

Den grunnleggende informasjonen om “deg” er lagret i DNA:

Et molekyl som koder de genetiske instruksjonene

brukt i utviklingen og funksjonen av alle kjente levende ting.

Hvis du hadde nøstet det opp ville det vært to meter langt!

Hvis du kombinerte alle de små DNA-strengene i alle cellene dine,

ville du fått en streng så lang at den ville strekt seg til Pluto og tilbake til Jorden.

Det er ganske langt!

Og ditt DNA er en direkte forbindelse til din aller første stamfar.

Bruk et øyeblikk til å tenke over det:

I hver celle i kroppen din er det en liten rekke ting

som har vært der i forskjellige former i 3,4 milliarder år.

Det utviklet seg, det muterte, det fordoblet seg billioner av ganger,

men det kobler deg direkte til det første levende vesenet på denne planeten.

Vi kan si at du “berørte” hvert levende vesen som kom før deg med ditt DNA.

Men du er mer enn ditt DNA.

Kroppen din er laget av syv kvadrilliarder atomer.

Det er syv milliarder milliarder milliarder.

Omtrent 93% av massen av menneskekroppen består av bare tre elementer:

Oksygen, Karbon og Hydrogen.

Oksygen og Hydrogen finnes hovedsakelig i vann,

som utgjør omtrent 60% av din kroppsvekt.

Karbon er kanskje det mest viktige elementet for liv.

Det kan lett binde seg til andre atomer og gjør det mulig å bygge lange

komplekse kjeder av molekyler, som utgjør den solide delen av deg.

De resterende 7% er en omvisning i Periodesystemet som viser grunnstoffene:

Nitrogen, Kalsium, Fosfor, Kalium, Svovel, Natrium, Klor, Magnesium,

Jern, Fluor, Sink, Kobber, Jod, Selen, Krom, Mangan,

Molybden, Kobolt, Litium, Strontium, Aluminium, Silisium, Bly, Vanadium, Arsenikk og Brom.

For øvrig betyr dette også at du er omtrent 0,5% metall,

uansett hva favorittmusikken din er.

Uansett utfører disse elementene forskjellige funksjoner som

muliggjør transport av Oksygen, bygging av bein og cellestrukturer,

bære signaler, utføre kjemiske reaksjoner, og mye mer.

Kroppen din er i en konstant overgangstilstand.

Hver 16. dag, blir 75% av deg erstattet,

fordi et sunt menneske utveksler om lag 100% av vannet sitt i den perioden.

Hvert år blir omtrent 98% av atomene dine erstattet av nye,

og hvert 5. år, så å si alle atomer som utgjør kroppen din

var ikke der for fem år siden.

Så du kan kalle deg selv for en midlertidig samling med atomer.

Men hvor kom disse atomene fra?

I begynnelsen av universet var det stort sett hydrogen og-heliumatomer.

Enorme gassskyer dannet seg over årtusener og ble tettere og tettere,

til de kollapset grunnet sin egen tyngdekraft og fødte de første stjernene.

I kjernen til disse stjernene

ble hydrogen omdannet til helium under ekstreme forhold.

Etter millioner av år ble hydrogenet utmattet,

og stjernene begynte å dø.

Under ekstreme forhold ble alle elementer vi kjenner til i dag

skapt i et brøkdel av et sekund før de døde og eksploderte i supernovaer.

De skjøt det meste av sitt innhold ut i verdensrommet,

mens kjernene kollapset og ble til sorte hull.

Alle disse elementene reiste gjennom verdensrommet i ganske lang tid.

Så kom de til en annen sky som sakte ble til en ny stjerne: Solen

Disse elementene, som en gang var en del av innholdet i en stjerne,

dannet planeter og fant sin vei til Jorden,

der de la til rette for at liv kunne begynne.

Så vi er direkte forbundet til de første stjernene som ble til i universet.

Vi er en del av universet.

Tanken på å være en dypt forbundet mindreverdig del av en enorm struktur

gir en virkelig bakoversveis.

Vi vet ikke hva alt dette betyr, eller om det betyr noe i det hele tatt.

Vi vet at vi er laget av små deler som forbinder oss

til alt i universet. Til begynnelsen på alt.

Da er dette en nokså fin tanke:

Du er ikke alene. Du var aldri det og du vil aldri være det.

Tekst av Amara.org-samfunnet