Video

Transkripsjon

Bevissthet er kanskje den største gåten i naturen.

Hovedessensen er at bevissthet er det som gjør at vi kan være oppmerksomme

på både omgivelsene og vår egen indre tilstand.

Men det å reflektere rundt bevissthet har denne vanen å ta oss rundt i sirkler.

Vi vet alle intuitivt hva bevissthet er.

Det er dette!

Det er det du opplever her, akkurat nå.

Men når vi prøver å finne ut nøyaktig hva det egentlig er, er det som å ta tak i tynn luft.

Og det er ikke bare oss.

Filosofer og forskere sliter med å definere bevissthet.

Ulike ideer konkurrerer med hverandre, men ingen har vært i nærheten av å finne ut av det.

Det er vanskelig å slå seg til ro med å innse at vi ikke forstår hva som gjør oss oppmerksomme på oss selv og verden.

I dette vage området er bevissthet og intelligens forbundet med hverandre,

selv om de ikke er det samme.

Vi skal gå mer i dybden ang teorier om bevissthet og intelligens i andre videoer.

Det som gjør oss menneskelige er at…

…vår bevissthet har sannsynligvis utviklet seg fra mindre komplekse former,

som et produkt av evolusjon ved naturlig seleksjon.

Det har mest sannsynlig skjedd i løpet av flere 100 millioner år via uttalige museskritt

som til sammen utgjør et slags spektrum av bevissthet.

Så hva var dette første skrittet på denne veien fra ikke-bevissthet

og til denne grunnbevisstheten som til slutt førte til den innviklede bevisstheten vi mennesker har glede av i dag?

Ta en stein f.eks.

Konsensusen er at en stein ikke er bevisst,

selv om ikke alle er enige selv om dette.

Noen klarsynte hevder at en klump med stein kan ha et indre liv.

Imidlertid er det ingen reell grunnlag for en slik antagelse, siden steiner aldri viser tegn til atferd.

Deres indre liv kan ikke bevises eller motbevises.

Et mer vanlig utgangspunkt er med levende vesener.

Et levende vesen, eller et selve, er en del av universet, opprettholder seg selv og reproduserer flere.

For å gjøre det trenger det energi.

Og det er her bevisstheten om verden kommer til nytte.

Den opprinnelige bevissthetens funksjon var sannsynligvis å lede

et mobilt selve som hadde lite energi til frisk tilførsel av mat.

På de mindre livsskalaene trenger man ikke å være oppmerksom på å finne mat.

Trichopax adhaerens: Et av de enkleste dyreformene som beveger seg rundt tilfeldig.

Den senker farten i nærvær av mat og øker hastigheten i fraværet av mat.

Dette er svært effektivt og gjør at den lille skapningen tilbringer mer tid der det er mat enn hvor det ikke er det.

Men det beveger seg aldri i en bestemt retning mot et bestemt mål, og det er ikke nødvendig for å være bevisst på sitt miljø.

Det første store skrittet mot bevissthet ble trolig tatt

da det mobile selve begynte å bevege seg mer retningsbestemt.

Å flytte seg mot det som var bra for dem, la oss si mat,

og vekk fra det som var mindre godt,

si noen andre som trodde at de var mat.

Ta Dugesia Tigrina: En liten orm kjent for sitt morsomme ansikt.

Noen ganger er ormen sulten og noen ganger ikke.

Dette betyr at når den beveger seg,

produserer ikke ormen et automatisk svar på en ekstern stimulans,

men at dets handlinger avhenger av sin indre, fysiologiske tilstand,

enten den er sulten eller mett.

Når det har nettopp spist, er ormen mindre energisk,

men når den har vært sulten en stund, vil det bevege seg i retning av velsmakende ting.

Det bruker kjemoreceptorer på hodet for å lukte på miljøet

og veilede det i retning av hvor duften av mat er sterkest.

Etter å ha funnet og spist et måltid, drar vår lille venn tilbake til et mørkt skjult sted for å fordøye det i sikkerhet

helt til det blir sulten igjen.

Men dyr som blindt følger luktesansen, har ikke et konkret mål i sikte.

De mangler fortsatt følelsen av hvor de er på vei hen.

Så det neste skrittet på bevissthetsstigen er å legge til litt oppfattelse på avstand. Slik som syn.

Synet legger til sammenheng og dybde til vår verden.

Med syn kommer en følelse av rommet

vi og maten finnes i.

Det legger til en helt ny dimensjon for bevissthet og er et stort skritt mot mer kjent bevissthet.

Et optisk apparat, som jo et øye er, gjør at vi kan visualisere vårt mål og feste blikket på det.

Men selv på dette stadiet kan et selve bare forfølge maten så lenge den ser det.

Så det neste logiske skrittet må skje på innsiden.

For å visualisere mat når det ikke er der, for eksempel, trenger et selve å skape en slags indre representasjon av verden.

Nå kan et dyr fortsette å lete etter mat, selv når det unngår sitt sensoriske område.

På grunn av denne indre representasjonen av det som er relevant i verden, kan det forbli fokusert på maten og dets ønske om å få det.

Selve eksisterer nå i en verden det kan bli kjent med.

Evnen til å huske ting har dukket opp.

Takket være hukommelsen kan dyrene bli distrahert fra jakten i noen sekunder, men fortsette rett etterpå.

Et relatert fenomen kalles for “objektprevalens”.

Dette beskriver vår bevissthet om at ting fortsetter å eksistere selv når vi ikke kan se dem.

Denne kognitive ferdigheten har også noen pattedyr, fugler og kanskje også andre dyr.

Menneskebabyer har en tendens til å utvikle denne evnen i en alder av åtte måneder,

mens babykyllinger utvikler denne evnen innen en dag eller to etter fødselen.

Kapasiteten til å huske noe i dets fravær tyder på en grunnleggende følelse av tid.

En følelse av tid er et stort skritt på veien mot bevissthet.

Det kan også gjøre det mulig for seg selv å se fremover og forutse fremtiden.

Voksne kyllinger, for eksempel, er i stand til å motstå et måltid satt foran dem hvis de forventer å få et større måltid

som premie for å holde tilbake en liten stund.

Denne typen forsinket tilfredstillelse

betyr at det er en evne til å visualisere en belønning som bare eksisterer i fremtiden,

noe som kan være ganske utfordrende selv for voksne mennesker.

Vestlige krattskriker er eksperter på forsinket tilfredsstillelse.

De viser en enda tydeligere forseggjort følelse av fremtiden når de skjuler mat, for så å hente den på et senere tidspunkt.

Krattskriker vil t.o.m gjemme maten sin på nytt hvis de blir klar over at en potensiell tyv har våket over dem.

Dette betyr at de vet at det er andre sultne fugler der ute,

som er klar over og ser verden fra sitt eget, distinkte perspektiv.

Finurlige krattskriker kan på en måte lese tankene til sine medfugler.

Denne evnen til å lese tanker er avgjørende for komplekse bevissthetsnivåer.

Ved å sette deg selv i en annens sted, kan du slå ut en rik konkurrent,

eller vise medfølelse med en sulten venn.

Språk tar evnen til å lese tanker og representere det som er fraværende til et helt nytt nivå.

Ord gjør det mulig for oss å konstruere hypoteser om verden,

lage detaljerte planer og kommunisere med andre.

Ord gjør det mulig for oss å tenke på oss selv og vår plass i universet.

T.o.m om vår egen bevissthet, noe vi vil gjøre mer i fremtidige videoer.

Så hva er opprinnelsen til vår bevissthet?

Det begynte sannsynligvis som den regisserte bevegelsen av et sulten selv

og til en matkilde.

Med disse overlevelsesfordelene hadde man en fordel mot konkurrenter som flyttet tilfeldig på seg eller ikke i det hele tatt.

Det startet sannsynligvis med trangen til mer mat.

Så selv med den sofistikerte bevisstheten som tillater oss å drømme om verdensrommet,

bygge skyskrapere eller å være besatt av romaner,

så er det ikke overraskende at vi ikke kan slutte å tenke på hvor vi skal få vårt neste måltid fra.

Samlet sett har vi tenkt mye og vært oppfinnsomme i å få mat,

at vi nå bare kan la maten komme til oss

med lite bevisst innsats.

Denne videoen er Del 1 av en tredelt videoserie relatert til store spørsmål om livet og universet.

Denne videoen er sponset av Templeton World Charity Foundation.

Du kan finne våre kilder og videre lesing i videobeskrivelsen,

eller få bevissthetsboken fra Rupert Glasgow gratis i lenken nedenfor.

Hvis du vil hjelpe oss med å lage flere videoer, kan du gjøre det på patreon.com eller kjøpe en av våre plakater fra butikken vår.