Et selvsentrert argument for å gjøre verden til et bedre sted - Egoistisk Altruisme | Kurzgesagt

🎁Amazon Prime 📖Kindle Unlimited 🎧Audible Plus 🎵Amazon Music Unlimited 🌿iHerb 💰Binance

Video

Transkripsjon

Inntil nylig jobbet det store flertallet av verdensbefolkningen på gårder

og den totale produksjonen av verdens økonomi

var for det meste den totale landbruksproduksjonen.

Og denne produksjonen var begrenset p.g.a landets gitte størrelse.

Den totale produksjonen endret seg ikke mye fra år etter år.

Størrelsen på kaken var allerede bestemt: Verden var et “nullsum spill”.

I en slik stagnerende verden er den eneste måten å bli bedre på er hvis noen andre får det verre.

Hvis man tar et større kakestykke, blir andres kakestykket mindre.

Hvis man vil ha mer mat, er erobring, plyndring og stjeling en god strategi.

Dine naboers tap er din gevinst.

Dette var tingenes tilstand i tusenvis av år.

Samfunn invaderte hverandre hele tiden for å få mer kake.

Økonomisk ulikhet var ekstrem.

Noen hadde alle de kakene de ønsket seg, mens andre måtte ta til takke med smuler.

Så skjedde den industrielle revolusjonen og alt forandret seg.

Vi utviklet maskiner, bedre avlinger og bedre gjødsel.

Jordbruksproduksjonen skjøt i været, men vi produserte ikke bare mer mat! Hver industrisektor eksploderte når det gjaldt produktivitet.

Fra 1700 til 1870 ble produksjonen av jern i Storbritannia 137-doblet!

Den industrielle revolusjonen førte til en tidligere ufattelig økning innenfor økonomi.

Dette forandret kjernen i våre samfunn.

Den økonomiske veksten endret verden fra et “nullsum spill” til et “positiv sum spill.”

Vi fant en måte å skape en større kake på. Men ikke bare en større kake, men en kake som vokste seg større for hvert år.

Flere mennesker kunne ha mer samtidig.

Denne utviklingen sprer seg og fortsetter i dag.

Antibiotika dreper bakterier.

Kraftverk leverer energi.

Mobiltelefoner forbinder oss.

Fly lar oss reise billig,

og kjøleskap lagrer mat.

Kontinuerlig fremgang i alle sektorer av økonomien virker normalt for oss i dag,

men forandringen fra stagnasjon til økonomisk vekst var virkelig det mest drastiske skiftet i menneskets historie.

Hvordan var dette mulig?

I kjernen av denne massive transformasjonen ligger nye idéer som fører til innovasjon.

Innovasjon har mange forskjellige definisjoner,

men m.t.p denne videoen mener vi bedre løsninger på eksisterende problemer

og løsninger på problemer vi ikke visste vi hadde.

Jo mer man innoverer,

jo mer komplekse og interessante problemer oppdager man mens dine ønsker og behov utvikler seg.

En gjennomsnittlig person i Norge for 250 år siden kan ha ønsket seg noen veldig gode sko.

For 150 år siden, kanskje en sykkel.

For 80 år siden, en bil.

For 30 år siden, billige flyreiser o.s.v.

Når vi får det vi vil så stopper vi ikke.

Vi ser hvordan vi kan forbedre ting enda mer, og hvordan å gjøre ting enda bedre.

Denne nye “positiv sum verden” har eksistert i 0,1% av menneskehetens historie, og vi har ennå ikke blitt vant til det.

Det har en konsekvens som ikke føles veldig intuitiv.

I en “positiv sum verden”,

er det i din personlige egoistiske interesse at hvert menneske på planeten Jorden er velstående.

Det er bra for deg hvis folk i obskure deler av land du aldri har hørt om, trives.

Det er et ekte egoistisk argument for å gjøre verden til et bedre sted.

I en “positiv sum verden,” jo flere mennesker som er velstående, jo bedre er ditt eget liv.

Dette er p.g.a det grunnleggende innenfor innovasjon:

Det er rett og slett styrt av tilbud og etterspørsel.

Tilførselen øker når flere mennesker har friheten og utdanningen til å bidra.

De blir oppfinnere, forskere, ingeniører eller tenkere som kommer opp med nye idéer.

Etterspørselen etter idéer øker etter hvert som folk blir rikere, og kan betale for nye løsninger.

De øker størrelsen på innovasjonsmarkedet.

Innovasjon følger insentiver.

Så naturlig nok, hvis mange kan og vil betale for noe, vil det få innovatørenes oppmerksomhet og energi.

Å forbedre livene til de som har det verst har en multiplikasjonseffekt.

Det øker etterspørselen etter idéer og samtidig

gjør det enklere for idéer å bli produsert.

La oss ta et eksempel som interesserer oss alle: En kur mot kreft.

Hvis det er 1 milliard mennesker i verden som har penger nok til å betale for kreftbehandlinger,

så vil innovasjon følge denne etterspørselen.

Så hundrevis av milliarder dollar har blitt investert i medisinsk forskning.

Dette hadde en stor effekt, men vi er fortsatt ikke i nærheten av å kurere alle former for kreft.

I dag dør hver sjette person i verden av kreft, og du kan være en av dem.

Men tenk om etterspørselen var høyere.

Tenk om i stedet 1 milliard mennesker var i stand til å betale for en kur mot kreft, at det var 4 milliarder eller 7 milliarder.

Tenk hvor langt medisinen kunne ha utviklet seg hvis vi hadde investert 7 ganger så mye i å kurere kreft.

I tillegg er det så mye menneskelig potensial som blir bortkastet akkurat nå.

Arbeidet til en fattig bonde i et utviklingsland er ikke nyttig for deg.

Men hvis han får det bedre, kan hans barn tilbringe tid på universitetet

og utvikle ting som er nyttige for deg.

I stedet for å ha noen kjernesteder med innovasjon i den industrialiserte verden,

så ville vi hatt mange kjernesteder over hele verden.

All forskning gjort av menneskeheten ville vært vesentlig større enn hva den er akkurat nå.

Kunne vi ha kurert kreft innen nå hvis det var tilfelle? Vel, kanskje.

Hvis vi hadde brukt 7 ganger så mye på forskning, og 7 ganger så mange som jobbet med det,

og et globalt nettverk av medisinsk forskning, ville vi sikkert ha kommet lengre enn i dag.

Og dette er hovedargumentet:

Jo flere mennesker som vil ha det samme som det du vil ha,

jo mer sannsynlig er det at du får det.

Det er det det betyr å leve i en “positiv sum verden.”

Du får ikke mer kake hvis fattige steder forblir fattige.

I stedet får du mer kake hvis fattige steder blir rikere, bidrar til idéer og øker den globale kaken.

Liker dere romferd?

Tenk dere hvis det var milliarder av mennesker i Afrika og Asia med egne romprogrammer,

og etterspørsel etter satellitter og månebaser og byer på Mars.

Liker du å være i live?

Noen få milliarder mennesker som betaler for medisinsk forskning, kan bokstavelig talt redde livet ditt.

Det er i din interesse at folk rundt om i verden har det bedre.

Jo raskere vi kommer til denne versjonen av verden, jo bedre er det for deg personlig.

Uansett hva motivasjonen din er, å jobbe i en bedre verden er en veldig god ting å gjøre.

For andre, og for deg.

Denne videoen var et samarbeid med Max Roser og “Our World in Data,”

og støttet av “Bill and Melinda Gates Foundation.”

Hvis dere vil hjelpe oss med å holde oss gående og lage flere videoer,

så kan dere støtte oss på Patreon eller få noen av våre kule plakater.