Video

Transkripsjon

Hva vil skje om vi tar en liten del av Sola til Jorda?

Kort svart: du vil dø. Langt svar: det kommer an på hvilken del av Sola.

I likhet med det meste av materien i universet, er heller ikke sola vår hverken tett, flytende eller gass, men plasma.

Plasma er når ting er så varmt at kjernen og elektroner kan separere og flyte rundt fritt, noe som lager en slags klebrig substans

Så du kan forestille deg sola vår som et ekstremt stort, kuleformet hav av veldig varmt slim

Jo dypere du går, jo tettere og rarere blir slimet

Så la oss ta med 3 prøver (hver på størrelse med et hus), til laboratoriet vårt her på jorda og se hva som skjer

Første prøve: kromosfæren.

Kromosfæren er i atmosfæren av sola, et lag av spredt gass opptil 5 000 kilometer dypt

som er dekket av en skog av plasma pigger som kan være så store som Jorda.

Det er rimelig varm here, mellom 6 000 og 20 000 grader Celsius, men hvis vi tok med et del av det til Jorda

ville vi ikke egentlig fått pengene verdt

Der vi tar prøven, kromosfæren er over en million ganger mindre tett enn luft.

Så sammenlignet med vår atmosfære på havnivå, er det i grunnen det samme som å ta med vakuumet av lengden ned til jorda.

Det øyeblikket prøven vår ankommer ville det straks blitt knust av presset i Jordas atmosfære og implodert.

Luft ville skyndtet seg å fylle vakuumet og brukt like mye energi som 12 kilogram av TNT i prosessen

Dette danner en høypress sjokkbølge, som knuser glass, river i stykker trommehinner

og kanskje noen indre organer. Hvis du står for nærme vil det kunne drepe deg, så du bør holde avstand.

La oss gå dypere.

Andre prøve, fotosfæren

Under kromosfæren er den glødende overflaten til sola:fotosfæren, som produserer lyset vi ser.

Den er dekket av et nett av millioner varmepunkt kalt granulater. Hver av de er så store som USA,

og over 5 000 grader Celsius.

Disse granulatene er toppen av konvekse søyler, piskende gass som frakter varme opp fra senter av sola til overflaten.

I disse søylene, et par hundre kilometer nedover tar vi vår andre plasma prøve. Den har rundt samme trykk som vår atmosfære på jorda.

Likevell fortsatt mye mindre tetthet. Varmen dens støtter den, så den vil ikke implodere.

Vår sfære inneholder nå dobbelt så mye energi, tilsvarende 25 kilogram TNT, denne gang som hete.

I et blendende øyeblikk, vil denne plasmaen gløde med en lysstyrke milloner ganger sterkere en Sola sett fra Jorda,

som øyeblikkelig vil antenne branner gjennom hele laboratoriet vårt, bare millisekunder seinere. Disse brannene er alt som er igjen.

Plasmaen har kjølnet fra harmløs gas, og flyter opp fra de flammende ruinene.

Hva om vi går dypere?

Tredje prøve. Den radioaktive sonen.

Her er plasmaen rundt to millioner grader Celsius, og så tettpakket at den lager en slags labyrint for seg selv.

Energi i form av fotoner prøver å rømme,

men må vandre i hundre tusen år, hoppe evig fra partikkel til partikkel, til den tilslutt finner en utvei.

Å frakte materie fra her til laboratoriet er hva ekspertene kaller en veldig dårlig idé.

Så fort det ankommer laboratoriet vårt vil det ekstreme presset som holder plasmaet tett sammen forsvinne,

og materialet vil eksplodere med kraften til et termonukleært våpen. Labben vår, i tillegg til byen rundt vil bli ødelagt på et øyeblikk.

På den lyse siden vil det ikke være noe radioaktivt nedfall.

Me laboratoriet vårt ødelagt, kan vi forlate illusjonen om at vi prøver å gjøre noe vitenskapelig idag. Hva om vi går mye, mye dypere?

Siste eksempel. Kjernen.

Her i det sentrale 1% av stjerna finner vi em tredel av solens masse.

Materiet her er komprimert av vekten av hele stjerna over den. I sentrum av kjernen

er temperaturen 15 millioner grader,

varm nok til å lage helium ved å smelle sammen hydrogen, styrke sola med kjernefusjon.

I milliarder av år etter Solas død vil denne kjernen bestå som en hvit dverg.

Hvis vi tok med en prøve av den til Jorda, ville den forårsaket en masse ubehageligheter.

Det største atomvåpenet noensinne detonert, hadde energi på 40 megatonn TNT, eller en kube på størrelse med Empire State Building.

Vår prøve har tilsvarende 4 000 megatonn.

Dette er fire milliarder ton TNT, eller en kube 1,3 kilometer høy.

For å gi deg et sammenligning er dette størrelsen av kuben inne i Manhattan.

Når sfæren ankommer Jorda vil dette supertette materiet utvide seg øyeblikkelig og lage en eksplosjon med kraften av, vell

Sola.

Hvis vi tar prøven til Paris, vil beboerne i London om morgenen se noe som vil se ut som en andre soloppgang.

Men en mye sterkere og lysere, og varmere og varmere, til London brenner til aske.

I en radius på over 300 kilometer rundt eksplosjonen vil alt være brent.

Sjokkbølgen vil reise rundt Jorda flere ganger.

De fleste bygninger i Sentral-Europa vil be flattet med jorda, trommehinner vil sprekke, og vinduer vil knuse over kontinentet.

Eksplosjonen vil være apokalyptisk,

muligens ende menneskenes sivilisasjon.

Hvis mennesker overlevde, ville vi kunnet regne med at støvet blåst ut i atmosfæren ville dannet en liten istid.

Så, hvis det er en liten lys side måtte det vært at eksplosjonen kunne vært en effektiv måte å kontrollere

menneskeskapte klimaforandringer på i et par århundre.

Da dette definitivt er en god ting, kan vi når alt kommer til stykket konkludere med at vi ikke skal prøve ta med sola til jorda.