Video

Transkripsjon

Elektrisitet er rundt oss hele tiden.

Det gjør livene våre enklere, tryggere, enda morsommere

og de fleste av oss tenker aldri over det.

Men kan det bli for mye strøm?

Kan det som er grunnlaget for den moderne verden

drepe oss sakte, men sikkert?

Før vi dykker dypere,

la oss prøve å forstå hva elektrisitet er,

og hvordan det påvirker oss.

Elektrisitet er bevegelsen i en elektrisk ladning.

Denne bevegelsen genererer elektriske og magnetiske felter

som sprer seg gjennom rommet og bærer med seg energi.

Vi kaller dette fenomenet: Elektromagnetisk stråling.

“Stråling” er et ord som gjør folk svært nervøse.

Men å utstråle betyr bare “å avgi”.

Som når radiatoren i huset avgir varme

i form av infrarød stråling.

Ulike deler av det elektromagnetiske spektret

tilsvarer ulike typer stråling.

Og mange av dem er helt ufarlige.

Noen av dem kan riktignok være farlige.

Stråling med svært korte bølgelengder

slik som UV-lys, røntgen og gammastråler

er sterke nok til å rive elektronene ut av sine atomer,

noe som kan forårsake brannskader og genetisk skade.

DETTE er det mange har i tankene når de hører begrepet “stråling”.

Resten av spekteret dekker et stort utvalg av lengre bølger:

synlig lys, infrarødt lys,

mikrobølger og radiobølger.

Dette er en type stråling som avgis fra all slags menneskelig teknologi:

Mobiltelefoner, Wi-Fi-rutere,

strømledninger og husholdningsapparater.

Denne strålingen forstyrrer ikke molekylene i kroppen vår.

Men noen typer stråling kan stimulere muskler og nerver

og kan også få håret på kroppen din til å vibrere.

Noe som kan føre til en kilende følelse over bestemte grenseverdier.

Andre er nyttige i forbindelse med matlaging.

Mikrobølger forflytter vannmolekylene rundt i maten din

og varmer den opp.

Dette skjer med oss hele tiden.

For eksempel, den koselige varmen man føler på stranden

er huden din som varmes opp grunnet eksponering fra

elektromagnetisk infrarød stråling fra solen.

Vi er omgitt av naturlige og generelt ufarlige

kilder til elektromagnetisk stråling hele tiden

og har alltid vært det.

Men siden den industrielle revolusjonen

har vi lagt til mye i vårt nærmiljø.

Spørsmålet om hvorvidt dette faktisk er farlig

fikk først offentlig oppmerksomhet da en studie fra 1979

koblet leukemi til å leve i nærheten av strømledninger.

Denne spesifikke studien ble likevel raskt slått ned på.

Forbindelsen kunne ikke forklares

og man kunne ikke bekrefte en direkte årsakssammenheng.

Men når ideen først ble lagt fram, hadde den satt seg.

Og tusenvis av studier om mulige farer

illustrerer at det fortsatt blir sett på som en veldig reell trussel.

Mange hevder at de er følsomme for strålingen

som kommer fra våre apparater og mobiltelefoner.

De rapporterer inn symptomer som hodepine,

kvalme, hudreaksjoner,

brennende øyne eller utmattelse.

Men det er bare symptomer som blir rapportert inn dag for dag.

Noen få studier har funnet mye mer foruroligende resultater.

Slik som mulige forbindelser mellom den siden av hjernen

som folk bruker når de snakker i telefonen

og forekomsten av hjernesvulst.

Spørsmålet som vitenskapen prøver å svare på,

handler ikke så mye om de akutte effektene av stråling.

Vi vet f.eks at røntgenstråler forårsaker umiddelbar skade på DNA`et i cellene dine

men det samme skjer ikke med radiobølger.

Spørsmålet er heller:

Er svak elektromagnetisk stråling som vi hele tiden er omgitt av

skadelig i det lange løp som et resultat av et hittil ukjent mekanisme?

Å svare på dette spørsmålet ble mye vanskeligere enn vi først trodde.

Det finnes tusenvis av primærkilder,

rapporter og uttalelser fra ulike organisasjoner.

Så vi har gjort mye forskning i forkant av denne videoen.

Dere kan se på våre kilder i videobeskrivelsen.

Det vi fant er at denne debatten er et godt eksempel

på hvordan vitenskapen skal kommuniseres og hvordan det ikke skal det.

Mange av de mye omtalte studiene som spredte panikk om elektromagnetisk stråling

er svært kontroversielle.

F.eks. en serie med befolkningsstudier basert på undersøkelser og selvrapportering.

Dette betyr f.eks

å spørre pasienter med hjernesvulst hvor mye de tror de har brukt telefonen sin de siste årene.

Problemet er at folk er upålitelige.

Vi har en tendens til å huske ting feil eller vi kan lett bli påvirket.

På toppen av dette,

kan studier eller mediarapporter håndplukke funnene som best passer deres mening

eller for å lage spennende overskriften.

F.eks: Det var en studie som så etter kreft hos rotter og mus fra mobiltelefonstråling.

Resultatene syntes å vise en korrelasjon,

men av en eller annen grunn var det bare hos hannrotter.

Og ikke i det hele tatt i mus.

Men det ble rapportert som om denne studien beviste

at mobiltelefonstråling forårsaker kreft.

Dessverre er dette tilfellet for studier med både positive og negative funn på problemet.

Et annet aspekt er at WHO offisielt klassifiserte radiofrekvenser

som noenlunde kreftfremkallende.

Men hva dette egentlig betyr

er at det er noen hint om at de kan forårsake kreft,

men vi kan ikke bevise det og vi vil holde et øye med det.

Så for å skaffe oss litt overblikk, hva er det store bildet?

Generelt sett var det ingen konsekvente bevis i menneskelige studier

som viste at elektromagnetiske stråling, nedenfor eksponeringsgrensen, forårsaker helseproblemer.

Det er noen statistiske variasjoner

men de er forholdsvis svake og inkonsekvente.

Hvis det fantes noen konkret korrelasjon

så ville vi ha vist det nå, p.g.a alle dataene vi har.

Så basert på hvordan vitenskapen står i dag,

bør dere bekymre dere for strålingen fra din bærbare datamaskin, mobiltelefon eller TV?

Svaret er nei. Dere behøver ikke det.

Men hva med de som sier at det skader dem?

Forskning viser at de kan være rammet av det som kalles Noceboeffekten.

Hvis du har hodepine og begynner å føle deg bedre når du slår av din bærbare datamaskin,

kan det hende du ser en sammenheng.

Når du får denne mistanken, kan selve ideen om at svak stråling kan skade deg

være det som skader deg!

Det er lett å avfeie disse menneskene.

De fleste føler at de ikke blir tatt på alvor.

Det gjør situasjonen enda verre for dem.

De burde få støtte.

Men det er viktig å være klar over at så langt

har vi ingen klare bevis på at elektrisitet under sikkerhetsgrensen har noen negativ effekt på mennesker.

I den oppmerksomhetsøkonomien som vi lever i

kan det å snakke om farer, som ikke er blitt bevist, gjøre at vi forsømmer ting som vi vet ikke er bra for oss.

La oss ta ett eksempel:

Utendørs luftforurensning er knyttet til 4,2 millioner for tidlige dødsfall hvert år,

og er definitivt noe vi kunne ha en reell påvirkning på i dag.

Likevel, for å få folk til å føle seg trygge for sikkerhetsskyld

så er det allerede flere langsiktige studier som pågår.

For eksempel Cosmos-studien, som undersøker mulige helseeffekter knyttet til mobiltelefonbruk

ved nøyaktig måling av frekvens og varighet av telefonsamtaler.

Men mens vi venter på konklusjonen av disse langsiktige studiene,

så er det mange mer relevante problemer å fokusere på.