Video

Transkripsjon

Hva er hydraulisk oppsprekking – eller fracking ?

Siden den industrielle revolusjonen har vårt energiforbruk økt ustanselig.

Mesteparten av dette energiforbruket kommer fra fossilt brennstoff som kull eller naturgass.

Nylig har det vært mye snakk om en kontroversiell metode for å utvinne naturgass.

Hydraulisk oppsprekking eller fracking.

Enkelt sagt, beskriver fracking utvinning av naturgass fra dype lag inne i jorden.

I denne fremgangsmåten blir porøse bergarter oppsprukket ved bruk av vann, sand og kjemikalier

for å frigjøre den innestengte naturgassen.

Teknikken for fracking har vært kjent siden 1940-tallet.

Likevel har det i løpet løpet av de siste ti årene vært litt av en “fracking bølge”,

spesielt i USA.

Det er fordi de fleste konvensjonelle gasskilder i Amerika og på det europeiske kontinentet er oppbrukt.

Dermed øker prisen på naturgass og annet brensel.

Betydelig mer kompliserte og kostbare metoder, som fracking, har nå blitt attraktive og lønnsomme.

I mellomtiden er fracking allerede brukt mer enn en million ganger bare USA.

Over 60% av alle nye olje- og gassbrønner bores ved bruk av fracking.

Nå la oss ta en titt på hvordan fracking faktisk fungerer:

Første bores en sjakt flere hundre meter ned i jorden.

Derfra bores et horisontalt hull inn i det gassførende laget av stein.

Videre pumpes fracking væske ned i bakken ved hjelp av kraftige pumper.

I gjennomsnitt består væsken av 8 millioner liter vann

som tilsvarer omtrent daglig inntak for 65.000 mennesker.

pluss flere tusen tonn med sand og ca 200 000 liter kjemikalier.

Blandingen trenger inn i steinlaget og produserer utallige ørsmå sprekker.

Sanden forhindrer at sprekker lukker seg igjen.

Kjemikaliene utfører ulike oppgaver

blant annet kondensere de vannet,

dreper bakterier

eller oppløser mineraler.

Deretter blir det meste av væsken pumpet ut igjen.

Og nå kan naturgassen utvinnes.

Så snart gasskilden er oppbrukt, blir borehullet forseglet.

Som regel blir fracking væsken pumpet tilbake i de dype underjordiske lagene og forseglet der.

Imidlertid er fracking også forbundet med betydelig risiko.

Den primære risikoen består i forurensning av drikkevannskilder.

Fracking bruker ikke bare store mengder ferskvann,

men i tillegg blir vannet forurenset og er svært giftig.

Forurensningen er så kraftig at vannet ikke engang kan renses i et renseanlegg.

Selv om faren er kjent og teoretisk kan styres

har kilder i USA allerede blitt forurenset på grunn av uaktsomhet.

Ingen vet ennå hvordan det innestengte vannet vil oppføre seg i framtiden,

siden det ennå ikke har vært noen langtidsstudier på dette.

Kjemikaliene som brukes i fracking variere fra farlig til

ekstremt giftig og kreftfremkallende, slik som benzol eller maursyre.

Selskapene som bruker fracking sier ikke noe om den nøyaktige sammensetningen av blandingen.

Men det er kjent at det er omtrent 700 forskjellige kjemiske midler som kan bli brukt i prosessen.

En annen risiko er utslipp av klimagasser.

Naturgassen som utvinnes med fracking består hovedsakelig av metan,

en klimagass som er 25 ganger mer potent enn karbondioksid.

Naturgass er mindre skadelig enn kull ved forbrenning.

Men likevel er de negative effektene av fracking

på klimabalansen samlet større.

For det første krever fracking et meget stort forbruk av energi.

For det andre, blir borehullene hurtig oppbrukt og det er nødvendig å bore

fracking hull mye oftere enn for klassiske naturgassbrønner.

I tillegg er omtrent 3% av gjenvunnet gass tapt i utvinning og unnslipper til atmosfæren.

Så hvordan skal fracking og dens forventede nytte vurderes

når fordelene er satt opp mot ulempene?

Ved riktig bruk gir denne teknikken en vei til,

på kort til mellomlang sikt, å møte vår etterspørsel etter rimeligere energi.

Men de langsiktige konsekvensene av fracking er uforutsigbare

og risiko for drikkevannet bør ikke undervurderes.

Engelsk teksting av Amara.org fellesskapet, oversatt til norsk av Frode Evensen