Video

Transkripsjon

Begynnelsen av alt.

The Big Bang (Det store smellet).

Ideen om at universet ble plutselig skapt og at det ikke er uendelig.

Opp til midten av det 20. århundre,

trodde de fleste vitenskapsmenn at universet var uendelig og tidløst.

Fram til Einstein’s relativitetsteori ga oss en bedre forståelse av tyngdekraft

og Edwin Hubble fant ut at galakser beveger seg fra hverandre

på en måte som passer til de tidligere antakelsene.

I 1964, ved et uhell, ble kosmisk bakgrunnsstråling oppdaget

et ekko fra det tidlige universet,

som sammen med andre observasjoner og bevis , gjorde Big Bang til

den aksepterte teorien i vitenskap.

Siden da har forbedret teknologi som Hubble-teleskopet

gitt oss et ganske godt bilde av Big Bang og strukturen i kosmos.

Nye obervasjoner tyder på at utvidelsen av universet

aksellererer.

Så, hvordan var egentlig Big Bang?

Hvordan kan noe komme ut av ingenting?

Vi ser på det vi faktisk vet.

Til å begynne med skal vi se bort fra den aller tidligste begynnelsen.

Big Bang var faktisk ikke noen eksplosjon.

Det var hele rommet som spredde seg utover alt på samme tid.

Universet startet som veldig, veldig lite

og utvidet seg raskt til størrelsen av en fotball.

Universet utvidet seg ikke i noe, rommet utvidet seg bare i seg selv.

Universet kan ikke utvide seg i noe, universet har ingen grenser.

Per definisjon så er det ikke noe utenfor universet.

Universet er alt.

I disse varme og tette omgivelsene gjorde energi seg gjeldende

i form av partikler som kun eksisterte i de aller korteste øyeblikk.

Gluoner dannet par av kvarker som ødela hverandre

etter å kanskje ha avgitt fler gluoner.

Disse fant andre, kortlivede kvarker å reagere med,

noe som igjen formet nye par kvarker og gluoner.

Materie og energi var ikke bare det samme i teorien,

temperaturen var så høy at det gikk ut på det samme .

På omtrent dette tidspunktet vant materie og antimaterie.

I dag sitter vi igjen med nesten all materie og nesten ikke noe antimaterie.

For hver milliard partikler antimaterie som ble dannet,

ble det dannet en milliard og èn partikler med materie.

I stedet for en massiv og uovervinnelig kraft i universet

eksisterte det flere definerte krefter som oppførte seg forskjellig.

På dette tidspunktet har universet utvidet seg til en milliard kilometer i diameter,

noe som fører til nedgang i temperaturen.

Syklusen med kvarker som blir født og omgjort til energi

stopper plutselig opp.

Fra nå av , er dette det vi har å forholde oss til.

Kvarker former nye partikler kalt hadroner, som protoner og nøytroner.

Det finnes utallige kombinasjoner kvarker, disse kan forme alle mulige hadroner.

Kun svært få av disse er noenlunde stabile i noe tidsrom.

Husk at frem til dette punktet har det kun gått ett sekund

siden starten på alt.

Universet som nå har vokst til hundre millarder kilometer,

er nå kaldt nok til at de fleste neutroner kan brytes ned til protoner.

Dette former det første atomet, hydrogen.

Se for deg universet på dette tidspunktet. En ekstremt varm suppe,

ti millarder grader Celsius, fylt med utallige partikler og energi.

I løpet av de neste minuttene ble ting svært rasktkaldere og mer rolige.

Atomer ble formet av hadroner og elektroner,

grunnlaget for stabile og elektrisk nøytrale omgivelser.

Noen kaller denne perioden mørketiden, det fantes nemlig ingen stjerner.

Hydrogengassen lot heller ikke synlig lys å slippe gjennom.

Hva er forresten meningen med synlig lys når det ennå ikke

lever noe som kunne hatt øyne?

Da hydrogengassen i løpet av noen millioner år klupet seg sammen

sørget trykket fra gravitasjonskreftene at stjerner og galakser ble dannet.

Strålingen fra disse løste opp den stabile hydrogengassen til plasma

som fortsatt eksisterer i universet og gjør at synlig lys kan passere.

Endelig ble det lys!

Hva med den delen vi hoppet over?

Hva skjedde egentlig helt i begynnelsen?

Denne delen kan vi definere som the Big Bang.

Vi aner faktisk ikke hva som skjedde.

På dette tidspunktet har ikke våre verktøy noen som helst nytteverdi.

Naturlovene gir ingen mening, selve tiden blir vinglete.

For å kunne forstå hva som skjedde her trenger vi en teori som kan forene

Einstein sine teorier om relativitet og kvantemekanismene.

Utallige vitenskapsfolk jobber nå med dette.

Dette gjør at vi fortsatt sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål.

Fantes det et univers før vårt eget?

Er dette det første og eneste universet?

Hva startet Big Bang, eller skjedde det bare av seg selv

basert på fysiske lover vi fortsatt ikke vet noe om?

Vi vet rett og slett ikke, og vi får kanskje aldri vite det.

Det vi vet er at universet slik vi kjenner det startet her

og ga liv til partikler, atomer, galakser, stjerner, Jorden, og DEG.

Siden vi selv består av stjernestøv fra døde stjerner

er vi ikke adskilt fra universet, vi er en del av det.

Man kan si at vi er universets egen måte å oppleve seg selv på.

La oss fortsette å oppleve det inntil det ikke er flere spørsmål å stille.

Tekst: Knut A. Borgan