Video

Transkripsjon

Det har aldri vært så mange mennesker på jorden som nå.

Befolkningen har økt raskt fra 1 milliard i 1800, til 2.3 milliarder i 1940, 3.7 milliarder i 1970 og 7.4 milliarder i 2016.

Verdens befolkning økte fire ganger forrige århundre, så hva kan vi forvente neste århundre?

Og hva betyr folkeveksten får vår framtid?

Kommer det til å bli masse-migrasjoner?

Overbefolkede slummer og megabyer som dekker hele kontinent?

Sykdom og forurensning?

Kaos og vold over energi, vann og mat?

En menneskehet fokusert på å bare overleve?

Vil folkeveksten ødelegge vårt levesett?

Eller er denne profetien kun ubegrunnet panikk?

I 1960 nådde befolkningsveksten en uhørt hastighet.

Som fører til apokalyptiske profetier.

De fattige vil formere seg uendelige og overkjørt den utviklede verden.

Legenden om overbefolkning ble født.

Men det viser seg høye fødselsrater og befolkningseksplosjonen ikke er permanente funksjoner i noen kulturer eller land,

Men snarere en del av en fire trinns prosess hele verden går gjennom,

Den demografiske overgangen.

De fleste utviklede land har allerede gjort overgangen, mens andre land gjør det akkurat nå.

La oss gå tilbake til det 18. århundre, da hele verden, inkludert Europa, var i den første fasen av den demografiske overgangen.

Etter dagens standarder, var Europa verre enn et utviklings region i dag , og led av dårlig hygiene, dårlig kosthold, og dårlige medisiner.

Mange mennesker ble født, men mange av dem døde like raskt, slik at befolkningen knapt vokste.

Kvinner fikk mellom 4 og 6 barn, men bare to av dem ville nå voksen alder.

Da skjedde den industrielle revolusjon i Storbritannia, og sørget for den største endringen i menneskelige levekår siden jordbruksrevolusjonen.

Folk gikk fra å være bønder til arbeidere.

Industrivarer ble masseprodusert og ble tilgjengelig for alle.

Vitenskap blomstret sammen med transport, kommunikasjon og medisin.

Kvinners rolle i samfunnet skiftet og skapte betingelsene for deres frigjøring.

Sakte ga denne økonomisk fremgang ikke bare en middelklassen, men også hevet levestandard og helsetjenester for den fattige yrkesaktive befolkningen.

Den andre overgangsfasen startet.

Bedre matforsyninger, hygiene og medisin, mente folk sluttet å dø hele tiden, spesielt i svært ung alder.

Resultatet ble en befolkningseksplosjon.

Dobling av Storbritannias befolkning mellom 1750 og 1850.

De viktigste grunnene familier pleide å ha mange barn var at bare et fåtall av dem var kom til å overleve, statistisk sett.

Nå som hadde endret, ble den tredje fasen av overgangen ble satt i gang.

Færre babyer ble unnfanget, og befolkningsveksten bremset ned.

Til slutt ble det en balanse. Færre mennesker døde og færre barn ble født, så dødsraten og fødselsraten ble stabil.

Storbritannia hadde nådd den fjerde etappen av den demografiske overgangen.

Dette skjedde ikke bare i Storbritannia. Flere og flere land gikk gjennom fire stadier.

Steg 1: mange fødsler og mange dødsfall på grunn av dårlige levekår.

Steg 2: bedre levekår fører til færre dødsfall og en befolkningseksplosjon.

Steg 3:, færre dødsfall som resulterer i færre fødsler, og befolkningsveksten stopper opp.

Men hvis fødselstallene har falt så mye, hvorfor vokser befolkningen fortsatt så fort?

Vel, barn født i befolkningseksplosjon på 70-tallet og 80-tallet får barn selv nå.

Som fører til en merkbar økning i den generelle befolkningen.

Men de har langt færre barn i gjennomsnitt enn sine foreldre.

gjennomsnittet i dag er 2,5, mens det var 5 for 40 år siden.

Så som denne generasjonen blir eldre, og fruktbarheten synker ytterligere, vil befolkningsveksten bremse.

Dette gjelder for alle land.

I vest har vi en tendens til å overse fremgang i andre deler av verden.

Men faktisk har de fleste av verdens land nådd det til den fjerde steget.

Bare se på Bangladesh. I 1971 fikk den gjennomsnittlige kvinnen 7 barn, men 25% av dem ville dø før fylte fem.

I 2015 var dødeligheten ned til 3,8%, og kvinner fikk bare 2,2 barn i gjennomsnitt.

Dette er regelen, ikke unntaket. Vi er ikke spesielle, vi hadde bare et forsprang.

Det tok utviklet land rundt 80 år for å redusere fruktbarheten fra mer enn 6 barn til mindre enn tre.

Anre haler raskt innpå. Malaysia og Sør-Afrika gjorde det på bare 34 år; Bangladesh brukte kun bare 20.

Iran klarte det på 10 år.

Alle disse landene som haler innpå trenger ikke å starte fra begynnelsen og jo mer støtte de får, jo raskere haler de innpå.

Dette er grunnen til at programmer som hjelper lavere barnedødelighet eller hjelper fattige land å utvikle, er så viktige.

Uansett hva din motivasjon er, om du drømmer om en verden der alle mennesker lever i frihet og velstand, eller du bare vil ha færre flyktninger som kommer inn i landet,

Den enkle sannheten er, at det er til nytte for deg personlig hvis folk på den andre siden av kloden kan leve et godt liv.

Og vi er på vei. Aldri før har har andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom aldri vært så lav som i dag.

Så fremtiden for global befolkningsvekst er ikke en apokalyptisk profeti, det er et løfte!

Befolkningsveksten vil en gang stoppe opp.

FN anslår at 12 milliard menneske aldri vil bli født.

Og som utviklingsnivået av verden stiger, vil antallet personer med høyere utdanning øke ti ganger.

Land som pleide å ha et behov for hjelp, vil hjelpe andre land å utvikle utvikling seg i stedet.

Flere folk kommer til å bety flere folk i stand til å fremme vår art.

Denne videoen var et samarbeid med Max Roser og ourworldindata, hvor han utforsker menneskehetens fremskritt gjennom forskning og data visualisering.

Sørg for å sjekke det ut!

I 2016 var vi i stand til å lage mer og bedre innhold enn noen gang før, på grunn av din støtte på Patreon.com.

Takk skal du ha, og vi kommer tilbake i år 12,017.