Video

Transkripsjon

Fra ugjestmilde ørkener, til ensomme øyer og de høyeste fjellene,

uansett hvor det finnes steder som kan nås så drar mennesker dit.

Så det er neppe overraskende at vi allerede gjør forberedelser

til å lande på Mars,

og å lage den første permanente kolonien utenfor Jorden.

Kanskje kan vi til og med terraforme en annen planet og gjøre det om til vårt andre blåe hjem.

Men vent,

før vi kommer til de fine fremtidstingene,

må vi først fullføre Den Andre Koloniseringsfasen:

Skape en delvis permanent stasjonspost

for å skape grunnlag for en større menneskelig tilstedeværelse.

Men å gjøre det vil bli grusomt.

Selv for en ekspansjonistisk art som oss er Mars ekstremt.

Ved første øyekast så ser Mars ganske likt ut.

Polar-is, store daler,

flytende vann under overflaten,

og døgn som knapt er lenger enn på Jorden.

Det ideelle stedet for oss å dra til.

Dessverre så er Mars faktisk en kald, radioaktiv ørken

der bakken er giftig og umulig å puste i.

Mars er forferdelig.

Du vil så absolutt ikke dra dit.

Pionerene som gjør grovarbeidet på Mars vil ha et intenst stressende liv,

fylt av utrolig utfordrende problemer som aldri har oppstått før.

Men det er mange som er villig til å gjøre den jobben

og vi har teknologien som gjør det mulig for dem å gjøre det.

I denne videoen antar vi at det har vært tidligere oppdrag på Mars

som har skissert et godt sted for en utpost,

lagret ressurser og utstyr,

og at det allerede finnes en månebase

som fungerer som et knutepunkt for Mars-oppdrag.

Den første store utfordringen for utposten vår,

er det faktum at Mars inneholder lite energi.

På grunn av at det er så langt unna Sola,

er solenergi bare 40% like effektiv som på Jorden.

Men selv dette svekkede sollyset er ofte skjult av enorme støvskyer i dagevis.

Solenergi alene vil ikke være nok.

Alternativer slik som vindkraft og geotermisk energi er også umulig

siden det knapt er noe atmosfære og det er altfor kaldt inne i selve planeten.

Det kan hende at atomteknologi er det eneste alternativet.

Siden Mars ikke har lett tilgjengelige radioaktive elementer,

så må atomdrivstoffet komme fra Jorden sammen med reaktoren.

Hvis vi setter det opp, kan det forsyne vår lille utpost med energi de første årene.

Dessverre så vil ikke all den energien være veldig nyttig hvis vi ikke kan få puste.

Tettheten på Mars sin atmosfære er bare 1% i forhold til Jorden,

og består hovedsakelig av CO2.

Så nå må habitatene justere trykket og fylles med en kunstig atmosfære

laget av nitrogen og oksygen.

Med det oppstår det flere problemer.

Hjørner og flate vegger er svake punkter

så habitatene må ha en avrundet og glatt form

for å håndtere de store trykkforskjellene mellom interiøret og det utvendig.

Låsene må være veldig lufttette og fungere perfekt hver gang.

Uten et omfattende magnetfelt, eller en tett atmosfære,

vil halvparten av all stråling fra verdensrommet nå bakken.

En person på overflaten vil bli utsatt for 50 ganger så mye stråling som de ville vært på Jorden.

Tre år på overflaten på Mars overskrider den anbefalte strålegrensen

som er pålagt astronauter NASA astronauter for hele sin karriere.

Dette øker kreftrisikoen betydelig.

For å forhindre dettte så kunne vi ha beskyttet habitatene våre med et tykt lag med frossen CO2,

som kan høstes direkte fra atmosfæren.

Dekker vi tørrisen med en meter tykt lag med jord vil det øke beskyttelsen ytterligere.

Dette betyr dessverre nesten ingen vinduer.

Fra innsiden vil de fleste oppholdsrom være tunneler uten vinduer.

Fra utsiden vil de se ut som underjordiske gravkamre.

Alt dette vil fortsatt ikke holde tilbake all stråling,

men det er akkurat nok til å overleve lange perioder.

Det vil imidlertid ikke beskytte alle de som ferdes utenfor.

Så fjernstyrte roboter vil bli brukt til rutinearbeid på overflaten,

mens vårt mannskap holder seg inne.

Å holde seg inne er en god ide av enda en grunn:

Marsstøv.

Det er mye finere enn støv på jorden,

så det kan finne veien inn i elektronikken til maskinene våre.

Fordi det også er veldig tørt, er det elektrostatisk ladet.

Det klistrer seg til alt, slik som romdrakter.

Det vil være umulig å unngå å drasse med seg en hel haug med Marsstøv inn i vårt habitat,

og inn i lungene på mannskapet vårt.

Og det som verre er, jordsmonnet på Mars er fylt av svært giftige permklorsalter.

Konstant eksponering kan være dødelig.

Dette problemet er dog fortsatt overkommelig.

Romdrakter, for eksempel, kan bli lagd på en slik måte at de aldri kommer inn i basen,

men holder seg festet til utsiden av habitatene.

Ok, fint.

Nå har vi trygt isolert mennesker når det gjelder energi og luft,

og beskyttet dem mot kreft. Nå trenger vi bare å brødfø dem.

Vann er lett å oppdrive hvis en bosettelse er plassert i nærheten av en av polene på Mars

med sine tykke lag med is.

Å dyrke mat er imidlertid en annen utfordring.

Jordsmonnet på Mars er alkalisk

og mangler vitale nitrogenforbindelser som planter trenger for å vokse.

Før vi kan dyrke noe må vi dekontaminere jorda,

noe som er vanskelig og dyrt.

Deretter kan jorda gjødsles ved å bruke resirkulert biologisk avfall.

Alt dette vil ta mye tid, og er veldig energikrevende.

Så vi kan muligens bruke oppdrettsanlegg for å fostre opp fisk og planter sammen.

Astronautenes sitt kosthold vil bli mer variert og velsmakende på samme tid.

Dette vil være en viktig psykologisk lettelse for vårt overarbeidede mannskap.

Alle disse tingene løser dog ikke det grunnleggende problemet:

Mars har bare 38% av Jordens tyngdekraft,

noe som kan føre til nedbrytning av muskler, lavere bentetthet, og kardiovaskulære problemer.

Selv om dette kan løses i fremtiden ved å sette opp roterende boarealer,

så må mannskapet foreløpig leve med lav tyngdekraft

og trene mye for å bremse nedbrytningen.

Mannskapene må sannsynligvis rotere med få års mellomrom,

etter å ha vært sturet inne i trange rom uten vinduer.

Med de samme folka, som utfører de samme rutinene, dag ut og dag inn

med liten kontakt med omverdenen,

og mye å bekymre seg for.

Akkurat som forskere på Antarktis eller ubåtpersonell,

må de gjennomgå intense psykologiske undersøkelser

for å forsikre om at de er mentalt motstandsdyktige nok til å håndtere denne livsstilen i flere år.

Å etablere den første ordentlige infrastrukturen på Mars vil være ekstremt krevende arbeid

som bare en gruppe med svært bestemte, og kompetente folk kan gjøre.

Heldigvis har vi nok av sånne folk på Jorden.

Så det var det!

En liten Marsbase som vil overleve i minst noen tiår,

så lenge det får kontinuerlig med ressurser,

maskindeler, atombrensel og mannskap fra Jorden.

Dessverre er Mars og Jorden adskilt med flere millioner kilometer

og orbitale perioder som etterlater kun et smalt reisevindu annethvert år.

Hvis det oppstår en nødssituasjon i kolonien,

så vil ikke Jorden kunne hjelpe frem til neste reisevindu åpnes.

Hjelperne kan ankomme en planet fylt av lik.

Og bosette oss på Mars vil bli den tøffeste utfordringen vi noen gang har møtt.

Det vil være grusomt arbeid å etablere den infrastrukturen vi trenger.

Men vi er sta, og vi liker ekstreme utfordringer.

Hvis vi kommer oss gjennom fase 2 av koloniseringen er alt mulig.

Byer som lyser opp den mørke Marsnatta,

et knutepunkt for reise mellom planeter,

næringer som setter sin fot i bane

og terraformer en ekte multi-planetarisk fremtid.

Å dra til Mars er vanskelig, men verdt det.

Og hvis vi er heldige, kan vi leve lenge nok til å se at det skjer

og heie på dem som møter disse utfordringene

som er til fordel for oss alle.

Å finne ut av komplekse ting er en av de beste følelsene noensinne.

Spesielt hvis man ikke trenger å gjøre alt selv.

Våre venner hos Brilliant kan hjelpe deg med den delen!

Brilliant er et problemløsningsnettsted med en “hånden på rattet”-tilnærming.

I stedet for å bare slenge fra seg vanskelige konsepter foran deg,

så vil de hjelpe deg med å dissekere det bit-for-bit og finne frem til en interessant konklusjon.

På denne måten blir vitenskap noe du faktisk gjør aktivt, og ikke bare hører om.

Med Brilliant kan du bryne deg på

dusinvis av interessante kurs og oppgaver om emner,

slik som solenergi, tyngdekraft og astronomi.

Hvis du besøker brilliant.org/nutshell, eller klikker på lenken i beskrivelsen,

kan du registrere deg gratis og lære alle slags ting.

Og som en bonus for Kurzgesagt-seere,

de første 688 vil også få 20% i rabatt på sitt årlige medlemskap!

Med Brilliant kan du fullføre dagen med å bli litt smartere.

Og ikke noe Marsstøv å forholde seg til.

Vi lover!

Kan du ikke få nok av Mars?

Vi har også laget en plakat om det

Du kan lære mer om vanskelighetene ang det å kolonisere Mars,

eller bare se på de vakre fargene.

Du kan skaffe det her!