Video

Transkripsjon

Hva om staten dekket dine levekostnader. Ville du fortsatt gå på jobb?

Begynne på skolen igjen?

Ikke jobbe i det hele tatt? Hva ville du gjort?

Dette konseptet kalles Universell Grunnleggende Inntekt (Borgerlønn) eller UBI

Og det er ingen ringere enn vår mest ambisiøse sosialpolitikk i vår tid.

I 2017 blir borgerlønn satt på agendaen over hele verden.

De første forsøkene pågår eller er på vei

og et økende antall land vurderer borgerlønn som et alternativ til velferd.

Hvordan ville det fungere og hva er de viktigste argumentene for og imot?

Akkurat nå er ikke alle helt enige hva borgerlønn er eller burde være.

Noen vil bruke det til å eliminere velferd og byråkrati.

Andre vil ha det som et tillegg til allerede eksisterende programmer, eller t.o.m at den skal være så høy at arbeid i seg selv blir valgfritt.

For denne videoen skal vi hovedsakelig snakke om minimum minstelønn.

Nok penger til å klamre seg over fattigdomsgrensen.

i USA betyr dette ca $ 1 000 i måneden eller $ 12 000 i året.

Pengene vil være skattefritt, og du kan gjøre hva du vil med det.

I dette scenariet er borgerlønn en måte å overføre rikdommen til et samfunn

samtidig som det frie markedet holdes intakt.

Men hvis vi gir ut gratis penger, vil folk bare bruke det på sprit og slutte å jobbe?

En 2013-studie av Verdensbanken

undersøkte konkret om fattige kastet bort sine slanter på tobakk og alkohol hvis de mottok det i form av kontanter.

Det klare svaret: Nei, det gjør de ikke. Det motsatte er sant.

Andre studier har vist at jo rikere du er, desto mer rusmidler og alkohol bruker man.

Den dovne og berusede fattige personen er mer stereotypi enn virkelighet.

Hva med latskap?

Borgerlønn ble testet i Canada på 1970-tallet og viste at

1% av mottakerne sluttet å jobbe, hovedsakelig for å ta vare på barna sine.

I gjennomsnitt så reduserte folk arbeidstiden sin med mindre enn 10%.

Fritiden ble brukt til å oppnå mål som å gå tilbake til skolen eller se etter bedre jobber.

Men hvis latskap og narkotika ikke er et stort problem, hvorfor blir ikke vår nåværende velferdsstat kvitt fattigdommen.

Velferds- eller arbeidsledighetsprogrammer inneholder en del ting som følger med.

Sånn som å delta på kurs,

søke på et bestemt antall jobber i måneden eller akseptere alle slags jobbtilbud,

uavhengig om jobben passer eller ei, eller hva som lønner seg.

Foruten tapet av personlig frihet er disse tiltakene ofte sløsing med tid

og bare ment for å pynte på arbeidsledighetsstatistikken.

Som oftest vil tiden din bli brukt bedre på jakt etter riktig jobb,

videreutdanning eller oppstart av en bedrift.

En annen uønsket bivirkning av mange velferdsprogrammer er at de fanger folk i fattigdom og fremmer passiv atferd.

Tenk deg en fordel på $ 1000 hver måned.

I mange programmer hvis man tjener en enkelt dollar ekstra, blir alt sammen tatt bort.

Hvis man tar en jobb, som betaler $ 1200, mister man ikke bare sine fordeler,

men p.g.a skatter og andre kostnader som transport,

kan man ende opp med å ha mindre penger enn før.

Så hvis du aktivt prøver å forbedre situasjonen din, og din totale inntekt ikke forbedrer seg eller t.o.m krymper

så kan velferd skape et tak som fanger folk i fattigdom

og belønner passiv oppførsel.

En grunninntekt kan aldri kuttes og derfor vil en jobb, og ekstra inntekt alltid gjøre din økonomiske situasjon bedre.

Arbeid blir alltid belønnet.

I stedet for et tak så lages det et gulv hvor folk kan løfte seg opp fra.

Men selv om borgerlønn er den bedre modellen, er det økonomisk mulig?

Hva med inflasjon?

Vil ikke prisene bare stige og dermed gjøre alt akkurat som det var før?

Siden pengene ikke blir til via magi eller skrivere, må det overføres fra et sted.

Det er mer et skifte av midler enn opprettelsen av nye.

Derav: Ingen inflasjon.

Ok. Men hvordan betaler vi for det?

Det er ikke noe riktig svar her fordi verden er veldig forskjellig.

Hvor godt landet er rustet. Hva de lokale verdiene er.

Er ting som høye avgifter eller kutt i forsvarsbudsjettet politisk akseptabelt eller ei?

Hvor mye velferdsstat er allerede på plass og er den effektiv?

Hvert land har sin egen individuelle sti til borgerlønn.

Den enkleste måten å betale for borgerlønn er å avslutte all velferd og bruke de frie midlene til å finansiere den.

Ikke bare vil dette få flere myndighetsbyråer til å forsvinne, noe som i seg selv sparer penger, det vil også eliminere mye byråkrati.

På den annen side kan det å kutte dem gjøre at mange får det verre enn tidligere.

Hvis målet er å ha grunnlag for alle, må det likevel være programmer av noe slag fordi, akkurat som land,

så er ikke folk like.

Den andre måten: Høyere skatter. Spesielt for de svært velstående

For eksempel i USA har det vært mye økonomisk vekst, men mye av det har gått til de rikeste få prosentene.

Økonomiforskjellene vokser raskt

og mange hevder at det kan være på tide å fordele godene jevnere for å bevare den sosiale freden.

Det kan være skatt på finansielle transaksjoner, kapital, landverdi, karbon, eller til og med roboter.

Men borgerlønn er ikke nødvendigvis dyrt.

Ifølge en nylig studie

en borgerlønn på $ 1000 per måned i USA

kan faktisk få BNP til å vokse med 12% over åtte år

fordi det ville gjøre det mulig for fattige å bruke mer og øke den samlede etterspørselen.

Hva med de folkene som gjør alle drittjobbene?

Hvem vil jobbe i felten, krype gjennom kloakker eller løfte pianoer?

Hvis man ikke trenger det for å overleve, vil folk fortsatt gjøre kjedelig og anstrengende arbeid?

Borgerlønn kan gi dem nok innflytelse til å kreve bedre lønns- og arbeidsforhold.

En studie beregnet at hver ekstra dollar som går til lønnstakere ville legge til ca 1,21 $ til den nasjonale økonomien.

Mens hver ekstra dollar som går til høyinntekts amerikanere, vil bare legge til 39 cent.

Det vill fortsatt være veldig rike og fattige mennesker

men vi kan eliminere frykt, lidelse og eksistensiell panikk for en betydelig del av befolkningen.

Å skape bedre kår for fattige borgere kan være en smart økonomisk taktikk

For noen er ikke dette nok. De vil ha stor nok borgerlønn til å leve i middelklassen.

Sett bort i fra det økonomiske hindret, utfordrer denne ideen fundamentalt, hvordan vårt samfunn er konstruert.

Ved å tjene penger, har man fortjent muligheten til å delta i samfunnet og det bestemmer status og alternativer.

Men det tvinger også mange mennesker til å bruke store deler av sin tid på ting de ikke bryr seg om.

i 2016 var bare 33% av amerikanske ansatte engasjert på jobb.

16% følte seg elendig, og de resterende 51% var bare fysisk tilstede.

Ville 67% slutte å jobbe hvis de kunne?

Det ville vært urettferdig å bare skildre arbeid som oppgaver.

Arbeid gir oss noe å gjøre. Det utfordrer oss,

det motiverer oss til å forbedre, og det tvinger oss til å engasjere.

Mange finner venner eller partnere på jobb, vi jobber for sosial status, rikdom og vår plass i samfunnet.

Vi leter etter noe å gjøre med livene våre, og for mange blir arbeid sett på som meningsfylt.

Det er andre bekymringer med borgerlønn.

Hvis alle velferdsprogrammer ble byttet ut med en enkeltbetaling, gir dette myndighetene mye innflytelse.

Individuelle programmer er lettere å angripe eller å kutte enn om det var gruppevis.

Eller en populist kan love drastiske endringer i borgerlønnen for å komme til makten

Og en universell grunninntekt fikser ikke alle problemer når det gjelder likestilling.

Leie for eksempel.

Mens $ 1000 kan være bra på landsbygda, er det ikke mye i dyre storbyområder,

noe som kan føre til at fattige mennesker beveger seg utover og forskjellen mellom rik og fattig

kan bli enda mer ekstrem.

Og selvfølgelig, for noen mennesker, vil tanken på at arbeid ikke er avgjørende for overlevelse, være fullstendig uhørt.

KONKLUSJON:

Så, er universell grunninntekt en god idé? Det ærlige svaret er at vi ikke vet ennå.

Det trengs mye mer forskning og flere og større forsøksprogrammer.

Vi må tenke på hva slags type borgerlønn vi vil ha, og hva vi er villige til å gi opp for å betale for det.

Potensialet er stort. Det kan være den mest lovende modellen for å eliminere fattigdom på en bærekraftig måte.

Det kan faktisk redusere mengden desperasjon i verden og gjøre oss alle mindre stresset.

Denne videoen ble sponset av en

universell grunninntekt fra dere, våre seere.

Ti tusen mennesker rundt om i verden gir oss en månedlig inntekt på patreon.com/Kurzgesagt

Dere gjør det mulig for oss å utbetale lønn og kjøpe ny maskinvare som gjør at vi kan lage flere videoer.

Og dere gjør det mulig for oss å bruke mer tid på dem.

Kurzgesagt ville virkelig ikke vært det det er i dag uten deres hjelp.

Dere hjelper oss til å være uavhengige, og dere gir oss friheten til å sette kvalitet foran kvantitet.

Tusen hjertelig takk.