Video

Transkripsjon

Mennesker drømmer om å forlate Jorden og reise gjennom galaksen.

Men vi ble født for tidlig til å være en del av det.

Eller er vi det?

Sannheten er at vi kan begynne vår drøm ved å bygge en månebase i dag.

Vi har faktisk teknologien

og nåværende estimater fra NASA og privat sektor

si at det kan gjøres for ca 20 - 40 mrd $, spredt ut over et tiår.

Prisen kan sammenlignes med den internasjonale romstasjonen.

Eller budsjettoverskuddet i Tyskland i 2017.

Ikke så stor investering egentlig.

Utbetalingen vil være umåtelig.

Månen er en sandkasse som vi kan utvikle ny teknologi og utnytte ubegrensede ressurser.

Det vil starte et nytt romkappløp

og legge grunnlaget for at vi kan spre oss utover solsystemet og videre utover.

Det vil skape et stort utvalg av nye teknologier til fordel for oss på jorden.

Og vi vil alle være en del av det.

Så hvorfor gjør vi ikke det?

Vel, dessverre er det vanskelig å få myndigheter interessert i langsiktige investeringer når det gjelder menneskehetens fremtid.

La oss forestille oss at vi gjør det.

Hvis vi starter i dag, hvordan skal vi bygge en Månebase?

Gjennom historien så har kolonisering skjedd i faser:

I den første fasen i oppdagelsesperioden av den nye verden, for eksempel,

så finansierte europeiske monarker ekspedisjoner for å oppdage og erobre land.

De plantet et flagg og slo opp leir. Men de ble ikke.

I den andre fasen ble det etablert små utposter og bosetninger ble grunnlagt.

Men de var fortsatt svært avhengig av forsyninger fra hjemlandet sitt.

Noen mislyktes, mens andre overlevde og etablerte en permanent tilstedeværelse.

Først da, i den tredje fasen, ble en ekte koloni etablert

der både håndverkere og arbeidere kunne emigrere til,

skape rikdom og muligheter for seg selv og familiene deres

og sende ekstrem rikdom tilbake til opprinnelseslandet.

Når vi koloniserer Månen går vi gjennom de samme tre fasene.

Denne gangen, uten å myrde millioner av uskyldige mennesker på veien.

Månen er ikke et innbydende sted for levende ting.

En dag på Månen er det samme som 29 dager på Jorden,

med en forskjell på kanskje 300 °C mellom sollys og skygge.

Det er ingen atmosfære til å skjerme oss fra meteoritter, hverken store eller små, eller kosmisk stråling.

Enda verre er det at Månens overflate er dekket av et lag av skittent støv.

Månen er vanskelig. Men vi er gode til å gjøre vanskelige ting.

I den første fasen av månekoloniseringen,

beviste våre oppdagelsesreisende at det kan gjøres.

At en ny verden kan nås.

Denne fasen startet for 60 år siden med Apollo-oppdragene.

Siden da har satellitter, slik som amerikanske Lunar Reconnaissance Orbiter, kartlagt månen,

mens romfartøy, slik som den kinesiske Yutu, har studert sammensetningen av Månens overflate.

På leting etter vann, is og metaller.

Fase 1 er mer eller mindre fullført.

Vi vet hva vi trenger å vite for å gå inn i fase 2.

I den andre fasen kommer astronautene til å bygge den første Månebasen, og dette kan begynne i dag.

Den første lille Månebasen kan være ferdig i løpet av et tiår.

Det første landet som etablerer denne basen,

vil være beslektet med de første landene som bygde utposter i den nye verden for 500 år siden.

Det er dyrt å sende raketter til Månen.

Så vi kommer til å sende så lite som mulig.

Basen vil være lett. Kun oppblåsbare habitater for mannskap på opptil 12

og vil bli stasjonert et sted hvor det er naturlig å søke ly.

Alternativer inkluderer grotter, slik som underjordiske lavarørtunneler

eller kratere i nærheten av polene, hvor dagene er seks måneder lange.

Disse astronautene blir ikke lenge.

Habitatet vil sannsynlig bli forlatt mellom oppdragene

siden solpaneler ikke kan generere strøm når det er natt på månen.

Men de vil legge grunnlaget for at mennesker kan bo der permanent.

Vårt første mannskap vil bestå av forskere og ingeniører

som kommer til å studere Månens sammensetning

og eksperimentene vil utforske måter å bruke det tilgjengelige månematerialet på.

F.eks: Å rense måneis og gjøre det om til vann for menneskelig bruk.

Og vann brukes til langt mer viktigere ting enn å drikke.

De kan bruke det til å eksperimentere med å gro planter for å dyrke mat.

Brenselceller av hydrogen kan lagre kraft gjennom den lange natten og dermed forlenge astronautenes dager.

Og aller viktigst:

Det kan oppspaltes om til hydrogen og oksygen: Rakettdrivstoff!

Ved å høste vann fra Månen og sette den i bane,

vil månebasen forsyne et lager som går i bane.

Hvor vitenskapelige reiser til Mars og det ytre solsystemet kan tankes opp.

Sammenlignet med Jorden, er det mye enklere og billigere å få ting til å forlate Månen og inn i bane.

Å kolonisere Mars kan bety at vi må starte fra Månen.

Men dette er ikke en ekte koloni. Ikke ennå.

Basen vil bli forlatt dersom finansieringen stopper opp.

Hvis vi vil at basen vår skal vokse inn i den tredje fasen og bli en ekte koloni,

så må den bli selvforsynt ved å eksportere til Jorden.

Private entreprenører ankommer for å bli rik på Månens ressurser og tjenester.

Hvis det er billigere å produsere rakettbrensel i verdensrommet, hva mer kan de bli rike på?

De kan utvinne edle metaller, som det jo finnes mye av i kratere

og andre råvarer fra Månens overflate.

En lovende mulighet er å utvinne helium-3:

En isotop som en dag kan bli brukt i atomfusjonsreaktorer.

Noe som det kinesiske måneutforskningsprogrammet ser på for tiden.

Fremtidige kolonister kan eksportere helium-3 til Jorden

og dermed gi oss billig og ren fusjonsenergi.

Asteroider kan bli trukket inn i Månens bane og bli tilgjengelig for gruvedrift.

Med kommersiell eksport til Jorden er kolonien fullt og helt i sin tredje fase.

Selvforsynt og økonomisk produktiv.

Vår base vil begynne å bruke månemateriale i sine byggeprosjekter, hvis det skal fortsette å vokse.

Heldigvis har månejord alle de nødvendige ingrediensene til å lage betong.

Robotirske gruverigger kan sile månestøv for å finne organiske molekyler

og kan brukes til å bygge store strukturer

som er altfor massiv til å bli hentet fra Jorden.

Mens fremskritt innen 3D-printing

vil gjøre det mulig å produsere nesten alt annet mannskapet trenger.

Det er vanskelig å si nøyaktig når kolonien vil klare å opprettholde seg selv.

Veksten er gradvis, eksperimenter erstattes av industri

og befolkningen blir sakte men sikkert hundrevis.

Og det omfatter mer enn bare forskere.

Ingeniører, piloter og entreprenører som representerer land og selskaper vil være til stede.

To av disse menneskene vil gjøre et gjennombrudd.

Ikke vitenskapelig, men sosialt sett.

De vil få det første utenomjordiske barnet.

Gjennom historien har fødselen av det første barnet blitt feiret som et øyeblikk hvor koloniens frø endelig slo rot.

Her betyr det at Månen ikke bare er et sted hvor forskere og ingeniører jobber,

men et sted hvor folk kan leve og stifte familie.

Når denne overgangen skjer vokser kolonien raskt,

bygger flere habitater og skoler og gårder og alt som trengs for å støtte den økende befolkningen.

Mens kolonien vår vokser, vil all slags ny teknologi bli oppfunnet for å opprettholde den.

De kan t.o.m utvikle avlinger som effektivt resirkulerer karbondioksid,

eller som trenger svært lite vann for å gro.

De kan finne måter å resirkulere og gjenbruke 100% av avfallet på,

teknologier som er ekstremt verdifulle på Jorden.

De kan t.o.m bygge den første romheisen i solsystemet.

Med en romheis kan romfartøy, astronauter og råvarer

bli brakt frem og tilbake fra Månens bane, uten å måtte bruke raketter i det hele tatt.

Månen kan bli et knutepunkt for økonomisk aktivitet på en skala som er vanskelig å forestille seg akkurat nå.

Det er vanskelig å si hvem som kommer til å eie kolonien på dette tidspunktet.

Vil den første personen som er født på Månen ta foreldrenes nasjonale identitet,

eller vil en ny generasjon smelte sammen om til et nytt månesamfunn?

Og når eksisterende traktater som hindrer en hver nasjon fra å eie månen uunngåelig nok blir omskrevet,

vil kolonistene få sagt sin mening?

Vil de erklære uavhengighet fra Jorden?

Hvordan det enn skjer, vil Månen være en perfekt sandkasse å lære hvordan å kolonisere solsystemet.

Det perfekte prosjektet forener nasjoner,

og den eneste måten å garantere at arten vår overlever på

er om noe tragisk skjer på jorden.

Hvis vi noen gang koloniserer Melkeveien,

så må vi begynne et sted.

Så hvorfor ikke starte der?

Hvorfor ikke starte nå?

Mens dere dessverre ikke kan hoppe på et romfartøy

og dra til Månen akkurat nå,

så kan dere lære mer interessante ting om verdensrommet og vårt univers.

Og vi kan til og med hjelpe dere med det.

Kurzgesagt og Brilliant samarbeider på en 6-episoders videoserie

om våre favorittvitenskap-og verdensromtemaer.

Kurzgesagt har jobbet med Brilliant i en stund nå og vi elsker det de holder på med.

I et nøtteskall lærer Brilliant dere vitenskap og mattematikk med en “hånda på rattet”-tilnærming,

ved å løse oppgaver selv, lærer dere å forstå konsepter i stedet for bare å huske fakta.

Hvis dere vil tenke mer som en forsker

så gå til brilliant.org/nutshell og registrer dere gratis.

De første 698 menneskene som bruker koblingen får 20% rabatt på sin årlige premium-medlemskap.

Støtt også vårt samarbeid med Brilliant.