Video

Transkripsjon

Da gudene gav Kong Midas ett ønske, ønsket han at alt han rørte ved ble til gull.

Midas var henrykt. Trær, steiner, bygninger. Alt ble til gull.

Men snart fant han ut, til sin forskrekkelse, at maten hans også ble til gull.

Da han klemte datteren sin for å få trøst, oppdaget han sitt feilgrep for sent.

Verdens rikeste mann var utsultet, fra seg av sorg og alene.

Menneskeheten fikk et liknende ønske oppfylt da vi lærte å forvandle stinkende gørr til magi: Plast.

Billig, sterilt og komfortabelt. Det forandret livene våre.

Men dette teknologiske vidunderet gikk litt over styr.

Plast har gjennomsyret miljøet vårt.

Det har infiltrert dyrene vi spiser, og nå finner det veien inn i kroppene våre.

Hva er plast?

Stort sett i vår historie har mennesker brukt ting vi fant i naturen for å bygge de tingene vi trengte.

Men oppfinnelsen av plast for omtrent 100 år siden endret vår verden fullstendig.

Plast er laget av polymerer: Lange gjentatte kjeder av molekylgrupper.

I naturen finnes polymer overalt. I celleveggene, silke, hår, ryggskjold fra insekter og DNA.

Men det er også mulig å lage dem.

Ved å bryte ned råolje om til sine komponenter og forandre dem, kan vi danne nytt syntetisk polymer.

Syntetiske polymerer har ekstraordinære trekk.

De er lette, slitesterke og kan støpes om til nesten hvilken som helst form.

Det krever ikke tidkrevende manuelt arbeid, plast kan enkelt masseproduseres,

råvarene er tilgjengelige i store mengder,

og det er utrolig billig. Slik begynte plastens gullalder.

Bakelitt ble brukt til mekaniske deler. PVC for rørlegging, elektriske gir og kasser.

Akryl er et sprekkresistent alternativ til glass og Nylon for strømper og krigsutstyr.

I dag er nesten alt i det minste delvis laget av plast.

Våre klær, telefoner, datamaskiner, møbler, hvitevarer, hus og biler.

Plast har lenge opphørt å være et revolusjonerende materiale. Istedenfor ble det til søppel.

Kaffekopper, plastposer eller ting til å pakke inn en banan. Faktum er at vi tenker ikke mye på dette.

Plast bare dukker opp og forsvinner.

Dessverre, så gjør det ikke det.

Siden syntetisk polymer er så holdbart, tar det mellom 500 og 1000 år for plast å bryte ned.

Men vi bestemte oss visstnok for å bruke dette supersterke materialet på ting som skulle kastes uansett.

40% av plast brukes til emballasje.

I USA utgjør emballasje 1/3 av alt avfall som blir produsert årlig.

Siden dets oppfinnelse har vi produsert omlag 8,3 milliarder tonn plast.

335 millioner tonn, kun i 2016.

Mer enn 6,3 milliarder tonn plast har blitt til avfall siden 1907.

Samler vi dette på ét sted, utgjør det en kube med en sidelengde på 1,9 kilometer.

Så, hva gjorde vi med alt dette avfallet?

9% ble resirkulert og 12% ble brent.

Men, 79% av det er fremdeles der ute.

En del havner i havet. Rundt 8 millioner tonn i året.

Det er så mye plast at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050.

Fordi det er overalt, blir havdyr konstant fanget i plast og svelger det.

Allerede i 2015 hadde 90% av sjøfugler spist plast.

Mange dyr blir utsultet med magen full av ufordøyelig søppel. I 2018 ble en død spermhval skylt opp på land i Spania.

Den hadde spist 32 kilo plastposer, garn og en tromme.

Selv om dette er tragisk og skriver store avisforsider, er det en enda mer utbredt,

usynlig form for plast:

Mikroplast.

Mikroplast er enheter mindre enn 5 millimeter.

Noen av dem brukes i kosmetikk eller tannkrem,

men de fleste skyldes flytende avfall som hele tiden blir utsatt for UV-stråling

og smuldrer opp i mindre og mindre biter.

51 billioner slike partikler flyter i havet,

der de enda lettere blir svelget av all slags liv i havet.

Dette har gjort forskere bekymret,

spesielt på grunn av helserisiko fra kjemikaliene som blir tilsatt i plast.

BPA gjør for eksempel plastflasker gjennomsiktige.

Men det finnes også bevis for at det forstyrrer vårt hormonelle system.

DEHP gjør plast mer fleksibelt, men kan forårsake kreft.

Det vil være ganske ille hvis det viser seg at mikroplast er giftig, fordi det dyttes opp i næringskjeden.

Dyreplankton spiser mikroplast. Små fisk spiser dyreplankton.

Det gjør også østers, krabber og rovfisk og alle dem havner på vår tallerken.

Mikroplast har blitt funnet i honning, i havsalt, i øl, i springvann og i støvet rundt oss i vårt eget hjem.

8 av 10 babyer, og nesten alle voksne,

har målbare mengder av Ftalater: Et vanlig plasttilsetning i kroppene sine.

Og 93% av befolkningen har BPA i urinen.

Det er lite vitenskap om dette så langt, og akkurat nå er det ganske mangelfullt.

Vi trenger mye mer forskning før det er grunn til å få panikk.

Men det er trygt å si at en del ting skjedde som vi ikke hadde tenkt på. Og vi har mistet kontrollen

over plast, til en viss grad, som er litt skummelt.

Så, for å være på den sikre siden så burde vi forby plast, ikke sant?

Dessverre, er det litt mer komplisert enn det.

Plastforurensning er ikke den eneste miljøutfordringen vi står overfor.

Noen av erstatningene vi bruker istedenfor plast har en større miljøpåvirkning på andre måter.

F.eks: Ifølge en nylig undersøkelse av den danske regjeringen,

krever det å lage en engangsplastpose så lite energi og gir langt lavere karbondioksidutslipp

sammenlignet med en gjenbrukbar bomullspose, at du må bruke bomullsposen din 7100 ganger

før det vil ha en lavere innvirkning på miljøet enn plastposen.

Vi står igjen med en komplisert prosess fylt av hestehandel. Alt har en innvirkning på en eller annen måte,

og det er vanskelig å finne den rette balansen mellom dem.

Plast hjelper også med å løse problemer som vi ikke har veldig gode svar på for øyeblikket.

Globalt blir 1/3 av all mat som produseres aldri spist opp og ender med å råtne bort på deponier, for så å produsere Metan.

Og den beste måten å hindre kasting av mat og unngå unødvendig avfall er fortsatt plastemballasje.

Det er også viktig å påpeke hvor det meste av verdens plastforurensning kommer fra akkurat nå.

90% av alt plastavfall som havner i havet via elver, kommer fra bare ti elver i Asia og Afrika.

Yangtze-elven i Kina skyller 1,5 millioner tonn plast i havet hvert år.

Land som Kina, India, Algerie og Indonesia,

har industrialisert seg i imponerende tempo de siste tiårene,

og forvandlet livene til milliarder av mennesker.

Denne utviklingen skjedde så raskt,

at infrastruktur for søppelhenting ikke kunne holde følge med å samle inn og gjenvinne alt nytt avfall som dette medførte.

Hvis politikere i Europa og USA ønsker å ta opp dette problemet,

er det å investere i infrastruktur i utviklingsland like viktig

som å bekjempe plastforurensning hjemme med kampanjer og omforming av produkter

for å minimere unødvendig plastproduksjon.

Poenget er: Så lenge vi ikke tar opp plastforurensning i et globalt perspektiv, kommer vi ikke til å løse det.

Plastforurensning er et komplisert problem.

Vi fant et magisk materiale og vi hadde virkelig noen gode stunder med det.

Men vi må være forsiktige eller så ender vi opp, akkurat som Midas, i en verden som vi ikke ønsket oss.

Dine individuelle daglige handlinger har fortsatt stor innvirkning. Det du gjør teller!

Avslå engangsplast. Overbevis dine venner og familie til å gjøre det samme.

Legg press på bedrifter og politikere til å ta de nødvendige skrittene for å holde havet vårt rent og maten trygg.

Sammen kan vi bekjempe plastforurensning!

Denne videoen var et samarbeid med FNs Miljøprogram og deres “Rent hav kampanjen.”

Hvis dere vil gjøre noe for å snu trenden innen plast, gå til cleanseas.org og bidra.