Video

Transkripsjon

Mennesker er stolte av mange ting, fra partikkelakseleratorer, poesi og Pokemon.

Alt dette ble til på grunn av noe mennesker verdsetter ekstremt høyt:

Intelligens.

Vi tenker på intelligens som en egenskap slik som høyde eller styrke.

Men når vi prøver å definere det, blir ting uklart.

I et nøtteskall er intelligens en mekanisme for å løse problemer.

Spesielt problemet med å holde seg i live, som innebærer å finne mat og husly,

slåss mot seksuelle konkurrenter, eller flykte fra rovdyr.

Intelligens er ikke bare én ting.

Det inkluderer evnen til å samle kunnskap, å lære, være kreativ, danne strategier eller utøve kritisk tenkning.

Det manifesterer seg selv i et stort utvalg av atferd.

Det kan være prentet inn eller være instinkt slik som reaksjoner på forskjellige grader av læring, til en slags bevissthet.

Men ikke alle forskere er enige om hvor det begynner eller hva som til og med skal ses på som intelligens.

For å gjøre dette enda mer komplisert

er intelligens også koblet til bevissthet siden bevissthet er nyttig til problemløsing.

Men vi har utforsket bevissthet i en annen video, så i dag legger vi det til side.

Intelligens er ikke helt gitt, så kanskje vi kan tenke på det mer som et fleksibelt sett med ferdigheter:

En verktøykasse.

Grunnleggende verktøy.

De mest grunnleggende verktøyene i intelligensverktøykassen er muligheten til å samle informasjon, lagre den og bruke den til å lære.

Informasjon om verden samles gjennom sanser slik som syn, lyd, lukt, berøring eller smak,

og hjelper oss med å navigere og reagere på den ytre verden på riktig måte.

Men levende ting må også følge med på tilstanden til sine egne kropper,

overvåke ting slik som sult og tretthet.

Informasjon er handlingsgrunnlaget for alle levende ting,

og uten det, er du prisgitt omgivelsene dine. Ikke i stand til å reagere riktig eller fleksibelt.

Informasjon er mye kraftigere hvis vi kan beholde og lagre den. Så det andre verktøyet er minne.

Minne er muligheten til å lagre og huske informasjon,

så et levende vesen ikke trenger å starte fra bunnen av hver gang det oppfatter noe relevant.

Minner kan dreie seg om hendelser, steder og assosiasjoner, men også atferd som jakt- eller fôringsmetoder.

Noen av disse, slik som flyging, må gjentas om og om igjen til man behersker det.

Det er dette vi kaller Læring: prosessen med å sette sammen en rekke tanker eller handlinger.

Rett og slett en tråd av gjentatt atferd som kan varieres og tilpasses.

Disse tre verktøyene gir tilsynelatende dumme skapninger muligheten til å opptre på overraskende intelligente måter.

Den acellulære slimsoppen, som i utgangspunktet bare er én eneste stor slimete celle,

viser atferd som ligner et dyr med en enkel hjerne.

Når du legger den i en labyrint med mat i den ene enden,

vil slimsoppen utforske omgivelsene, og markere sine stier med slimveier,

og på en måte smøre minnene på bakken.

Når den fortsetter å utforske, unngår den de merkede stiene og finner veien til maten.

I stedet for blindt å bli sittende fast i blindveier, tilpasser slimsoppen sin oppførsel for å spare tid og krefter.

Denne oppførselen er inngrodd, og forskere blir ikke enige om det er intelligens,

selv om det gir slimsoppen en viss fordel.

Bier er et eksempel på mer adaptiv smart oppførsel.

Forskere trente humlene til å flytte en farget ball til et punkt for å få en sukkerbelønning.

Biene var ikke bare dyktige på denne oppførselen, som jo ikke er naturlig for dem,

de ble mer effektive etter hvert.

Når flere baller ble tilgjengelige, valgte biene ballen som lå nærmest punktet,

selv om det var en annen farge enn ballen de ble trent med.

For mer utfordrende problemer, trenger vi enda mer fleksibilitet:

Fiffigere verktøy.

Basert på de grunnleggende verktøyene har mer komplekse dyr et bredere spekter av problemer de kan løse.

De kan huske alle slags assosiasjoner, forbindelser og mekaniske triks.

Vi kaller dette verktøyet “Kunnskapsbiblioteket”.

Ta vaskebjørn. Deres favorittmat er menneskemat.

Deres tilnærming til å få tak i slike godbiter avhenger av et utvalg teoretiske og praktiske ferdigheter,

som gjør dem til mesterlige innbruddstyver. I stand til å åpne vinduer eller dirke opp låser.

I en studie ble vaskebjørn gitt esker som var forseglet med forskjellige låser,

slik som sperrer, bolter, plugger eller trykkstenger.

De trengte under 10 forsøk på å finne ut hvordan de skulle åpne hver boks.

Selv når forskjellige låser ble satt sammen til stadig vanskeligere kombinasjoner som måtte løses i riktig rekkefølge,

og med forskjellige mengder styrke.

Et år senere husket vaskebjørnene fremdeles hvordan de skulle åpne kassene,

og var like raske som da de først hadde løst gåten.

Utover vårt bibliotek med assosiasjoner og ferdigheter så er det mest imponerende verktøyet i boksen vår Kreativitet.

En slags mental gaffateip.

Å være kreativ betyr å produsere noe nytt og verdifullt fra tilsynelatende ikke-relaterte ting.

I forbindelse med intelligens betyr dette å lage nye og uvanlige forbindelser.

Sette sammen innspill, minner og ferdigheter for å komme opp med en unik løsning på et problem.

I en annen vaskebjørnsstudie viste forskerne dyrene at ved å slippe småstein i en vanntank,

kunne de heve vannstanden nok til å nå en marshmallow som fløt på toppen.

En vaskebjørn kom på en mye bedre løsning: Den tippet karet over.

En annen type kreativitet er å bruke en ny ressurs på en oppgave:

Fysiske verktøy.

Slik som primater som bruker pinner for å fiske etter termitter i trær. Eller noen blekkspruter,

som setter sammen kokosnøttskall den har samlet inn og bruker den som en slags bærbar rustning for å gjemme seg for fiender.

Innsamling av materialer til senere bruk er koblet til en enda mer avansert dimensjon av problemløsing:

Planlegging.

Å planlegge betyr å vurdere aktivitetene som kreves for et ønsket mål og sette dem sammen om til en plan.

Når uforutsette omstendigheter og nye muligheter dukker opp,

må de vurderes ut fra om de samsvarer med planen eller ikke.

Et eksempel på denne intelligente oppførselen er å hamstre mat for så å spise den senere.

Dette er en instinktiv oppførsel hos ekorn.

Men selv om det å skjule mat er et inngrodd innstinkt hos dem,

må de fremdeles bruke avanserte tenkeevner for å ta de beste beslutningene.

Ekorn undersøker hver nøtt og evaluerer hvor mye tid og krefter det vil ta for å skjule den,

mot fordelene de ville fått fra hver enkelt.

Skadde nøtter eller nøtter med lite fett spises med en gang,

mens nøtter som fremdeles må modnes havner på lager.

Ekorn later også som om de begraver nøtter når de føler seg iakttatt.

Disse tomme mellomlagrene distraherer rivaler fra deres virkelige skatt.

Dette er ganske så avansert strategi, fordi for å lage en plan for å distrahere andre

må du først være klar over at det er andre som deg som vil ha de samme tingene.

Jo mer komplekst problemet er, jo flere verktøy trengs i kombinasjon for å løse det.

Så jo flere verktøy man har, jo mer fleksibilitet har et vesen for å løse livets utfordringer.

Men selv for komplekse problemer er hvert dyrs individuelle situasjon det som teller.

Ekorn er altetende som forsvarer sine territorier med brask og bram.

For dem er det fornuftig å huske hvor det er mat på forskjellige steder

og lure sine fiender for å forbedre sjansene for å overleve.

Sauer har ikke så raffinerte triks i ermet, men de trenger det ikke.

De spiser gress og lever i flokk.

De ferdighetene som er relevante for dem er de sosiale.

De kjenner igjen og husker mange forskjellige sauer, og t.o.m mennesker i årevis; en helt annen ferdighet.

Å utvikle og beholde et sammensatt sett av mentale evner, de kanskje aldri bruker, ville være sløsing med ressurser for dem.

Mennesker gikk motsatt vei og investerte i et uvanlig mangfoldig intelligensverktøykasse.

Selv om dette var nyttig, la vi tilfeldigvis på et annet sett med verktøy på toppen:

Kultur.

Ingen mennesker alene kunne noensinne ha bygget en romrakett eller en partikkelakselerator.

Men takket være vår evne til å samarbeide og dele kunnskap på tvers av generasjoner,

kan vi overvinne utfordringer utover et enkelt individs evne.

Dette tillot oss å forme planeten etter vår smak.

Vi skapte også nye problemer i prosessen: Sudoku, skatteskjemaer og strengteori.

Men også raske klimaendringer og antibiotikaresistens.

For å løse disse, må vi se forbi kortsiktig overlevelse og tenke på den fjerne fremtiden.

Vi har verktøykassen. Vi må bare bruke den.

Apropos læringsverktøy, vi har hørt fra mange lærere som bruker infografiske plakater i sin undervisning.

Så vi spurte hva som ville hjelpe dem mest, og lagde en utdanningsutgave for lærere, studenter og alle andre.

De er litt større plakater om forskjellige ting som vi kommer til å gjøre mer av etter hvert.

Fra et periodesystem, til et verdenskart eller menneskekroppen.

Du kan få kjøpt dem i butikken vår og støtte oss hvis du vil.

Og fortell oss hvilke plakatemner dere vil ha på rommet ditt eller i klasserommet.

Denne videoen var del to av en tredelt videoserie om store spørsmål om livet og universet,

muliggjort takket være et tilskudd fra Templeton World veldedighetsstiftelse.

Dere finner våre kilder og videre lesing i videobeskrivelsen.