Video

Transkripsjon

Har du noen gang vært i en diskusjon om kjernekraft?

Det har vi, og vi syntes det var veldig

forvirrende og frustrerende. La oss derfor lære litt om dette temaet.

Det begynte på førtitallet.

Etter krigens terror og ødeleggelse og bruken av kjernevåpen

ble kjernekraft fremstilt som en fredelig biprodukt av denne teknologien

slik at verden kunne komme seg på beina igjen.

Folks ideer var hinsides fornuft.

Kom elektrisitet til å bli gratis?

Kunne vi med kjernekraft bosette oss i Antarktis?

Kom vi til å få biler, fly og hus drevet av kjernekraft?

Det virket som om det bare var noen få års hardt arbeid unna.

En ting var sikkert: Fremtiden var kjernekraft.

Likevel, bare noen år senere, opplevde vi en slags kjernefysisk “bakrus”

Det viste seg nemlig at kjernekraft var svært komplisert, og veldig kostbar.

Å gjøre fysikk til ingeniørkunst var lett på tegnebrettet,

men vanskelig i virkeligheten.

I tillegg viste det seg at de fleste kommersielle aktører anså kjernekraft

som altfor risikofylt, de fleste holdt seg heller til kull, olje og gass.

Det var likevel mange som ikke ønsket å glemme

lovnaden om atomtiden, en ny teknologi

med potensiale for kjempebillig elektrisk kraft,

med potensiale for å bli uavhengig av importerte fossile brensler,

og, i noen tilfeller, et skjult ønske om å skaffe kjernefysiske våpen.

Dette ga sterk motivasjon for å jobbe videre.

Kjernekraftens beste tid kom endelig i det tidlige syttitall, da

krig i Midtøsten forårsaket skyhøye oljepriser.

Nå ble plutselig interessen for kjernekraft mye større.

Mer enn halvparten av verdens atomreaktorer ble bygget

mellom 1970 og 1985.

Men hvilken type reaktor, av mange gode kandidater,

skulle en velge?

En overraskende type vant over de andre,

lettvannsreaktoren.

Den var ikke veldig innovativ, den var ikke særlig populær blant forskere,

men den hadde noen åpenbare fordeler.

Den fantes idag, det fungerte og det var ikke altfor dyrt.

Så, hva gjør en lettvannsreaktor?

Altså, prinsippet er forbausende enkelt,

den varmer opp vann vet hjelp av en kontrollert kjedereaksjon.

Kjernefysisk fisjon frigjører flere millioner ganger mer energi

enn noen kjemisk reaksjon

kunne gjort. Virkelig tunge grunnstoffer som Uran 235

blir bombardert med nøytroner.

Nøytronet blir absorbert, men produktet er ustabilt.

Som oftest deles det inn i hurtige, lettere stoffer,

noen flere nøytroner og energi i form av stråling.

Strålingen varmer det omkringliggende vannet mens nøytronene gjentar prosessen

med flere atomer slik at enda flere nøytroner og enda mer

stråling blir dannet. Dette er en kontrollert reaksjon og er veldig

annerledes fra den raske, destruktive og ukontrollerte reaksjonen

i et kjernefysisk våpen. I vår lettvannsreaktor trenger vi en moderator for å kontrollere nøytronene.

Vanlig vann gjør jobben, noe som er veldig praktisk da vann også brukes

for å drive turbinene uansett.

Lettvannsreaktoren ble populær da en er så enkel og billig.

Men, det er ikke den tryggeste, ikke den mest effektive, og ikke den mest elegante

atomreaktoren.

Hysteriet rundt kjernekraften varte bare et snaut tiår da

reaktoren “Three Mile Island” utenfor Pennsylvania akkurat

ungikk en katastrofe etter at reaktorkjernen smeltet i 1979.

I 1986 truet Chernobylulykken Europa

med radioaktivt nedfall, og i 2011 startet Fukushimaulykken

nye diskusjoner og bekymringer.

Gjennom åttitallet ble hele 218 reaktorer satt i drift, men

andelen av verdens energi- produksjon har stagnert

siden slutten av åttitallet.

Så, hvordan er situasjonen idag?

Idag står kjernekraft for om lag 10% av verdens energibehov.

Det finnes cirka 439 reaktorer i 31 land.

Omtrent 70 nye reaktorer er under oppføring i 2015,

de fleste i land i rask utvikling.

Alt i alt er det planlagt 116 nye atomreaktorer.

De fleste reaktorer ble bygget for over 25 år siden med ganske gammel teknologi.

Mer enn 80% er ulike typer lettvannsreaktorer.

Idag blir mange land møtt med et valg. Den dyre utskiftningen av

aldrende reaktorer, sannsynligvis med mer effektive, men mindre utprøvde typer,

eller et skritt vekk fra kjernekraft og mot enten nyere eller eldre teknologi

med ulike kostnadsnivåer og miljøprofiler.

Burde vi bruke atomkraft?

Fordeler og ulemper vil bli presentert neste uke.

Abonner, så får du det med deg!