Er krig over? – Forklaringen av et paradoks | Kurzgesagt

🎁Amazon Prime 📖Kindle Unlimited 🎧Audible Plus 🎵Amazon Music Unlimited 🌿iHerb 💰Binance

Video

Transkripsjon

Krig og vold.

Den vanvittige brutaliteten til ISIS fortsetter,

russerne invaderer Ukraina,

og palestinerne og israelerne strider fortsatt seg imellom.

Gjør det deg trist?

Det behøver du ikke være.

Fordi statistikken viser

at krig faktisk ser ut til å gå av moten,

mens verdens befolkning aldri har vært større.

Det virker som vi lever i den mest fredelige epoken

i menneskehetens historie.

Hvordan er det mulig?

(Musikk)

Per september 2014 var det fire pågående konflikter i verden

som førte til minst 10 000 dødsfall siden januar 2013.

9 konflikter hadde mer enn 1000 dødsfall,

og 13 hadde mer enn 100 dødsfall siden januar 2013.

Ikke akkurat fredelig,

men ingen av disse konfliktene er en aktiv krig mellom land.

De er enten borgerkriger eller lokale konflikter.

Selv om borgerkriger er forferdelige og fører til store lidelser,

er følgene vanligvis langt mindre

enn i en krig mellom nasjoner eller imperier.

Når to nasjoner går til krig

kan de mobilisere mye større styrker,

få tilgang til hele statens resursser og logistikk,

og nesten hele befolkningen.

Hvorfor har vi gått vekk fra kriger mellom nasjonalstater

til fordel for borgerkriger?

Det har mye med kolonialismen og den kalde krigen å gjøre.

Ved den kalde krigens slutt forsvant en sterk pådriver for væpnet konflikt.

Men oppløsningen av kommunistdiktaturene avdekket nye eller gamle spenninger

og brakte nye konflikter til de nylig frigjorte statene,

som ofte førte til borgerkrig.

Enda viktigere,

i 1945 var nesten hele Afrika, store deler av Asia

og deler av Latin-Amerika under kolonistyre.

I 1990 var det bare noen få øyer som ennå ikke var frigjort.

Men kan det ikke argumenteres for at dagens multinasjonale selskaper

utnytter den tredje verden like ille som kolonialismen?

La oss ta en titt på Kongo.

Kong Leopold II etablerte landet som en belgisk koloni i 1885.

Kongo er åtti ganger større område enn Belgia.

Vold mot de innfødte kongoleserne

og det brutale systemet for økonomisk utnyttelse

hadde tatt livet av halve befolkningen

innen 1908.

Rundt 10 millioner kongolesere ble henrettet

eller sultet i hjel.

Millioner ble lemlestlet og traumatisert.

Den økonomiske utnyttelsen av Kongo forble topprioriteten

og tvangsarbeid tok aldri helt slutt

før enden på det belgiske styret i 1960.

Som slett ikke er lenge siden.

Så nei.

Kolonialisme var mye verre enn dagens «gribbekapitalisme»

og den tok slutt for bare to generasjoner siden.

De fleste konfliktene i dag

foregår i områder som var under utenlandsk styre for 60 år siden.

Men det blir bedre.

Frem til 1989 var seier for én side i en borgerkrig vanlig,

men i dag er seire mye sjeldnere.

Før ble 10 prosent av borgerkriger avsluttet gjennom diplomati,

til nesten 40 prosent i dag.

Hva med resten av verden?

Hvorfor har nasjonalstater sluttet å angripe hverandre?

Det er fire gode grunner:

  1. Demokratisering.

Den stabile utviklingen fra autokrati til demokrati.

Demokratier slåss nesten aldri.

Av alle krigene mellom stater siden 1900,

ble bare et mindretall utkjempet mellom demokratier.

  1. Globalisering.

Krig er ikke like økonomisk lønnsomt som før.

I dag er det nesten alltid billigere å kjøpe ressurser på det globale markedet

enn å ta dem med makt.

Folk i andre nasjoner er mer verdt levende enn død.

Og det er faktisk ganske nytt.

  1. Krig er bare SÅ 20. århundre.

Frem til første verdenskrig var krigføring ansett som uunngåelig,

og som et verdifullt verktøy når diplomati møtte veggen.

I dag har vi lover som erklærer aggressive handlinger ulovlige,

og som stipulerer at væpnede styrker er kun til selvforsvar

eller gjennom autoriteten til FNs sikkerhetsråd.

Disse lovene brytes fremdeles,

men det er vanskeligere å gjøre det i dag uten motstand og misnøye.

I tillegg har vi en internasjonal domstol for krigsforbrytelser i Haag,

og det er en nyvinning.

  1. Landegrenser er nå stort sett fastsatt.

Etter annen verdenskrig har territorielle kriger i stor grad forsvunnet

etter at de fleste land forpliktet seg til å akseptere internasjonale grenser

og respektere andre lands autonomi.

Men er dette bare et avvik, eller er vi på vei mot varig fred?

Sannheten er at vi ikke vet ennå.

I gjennomsnitt er det to store kriger per århundre,

og vi har ikke hatt nok tid siden annen verdenskrig

til å utelukke at krig ikke er i ferd med å forsvinne.

Om vi ikke har en storkrig i løpet av de neste 75 årene

kan vi være sikker på at menneskeheten forandrer seg

Vi er kanskje ferdige med krig.

Ja, det pågår fæle konflikter mange steder,

men alt i alt blir det bedre.

Bedre kan det bli om vi verner om fred og demokrati .

Kildehenvisning i videobeskrivelsen under!

Ok, krig er kjipt. Men verden er ikke så ille som vi trodde.

Hvorfor visste vi ikke det? Har media skylden?

Dårlig nytt gir gode overskrifter, og det har det alltid gjort.

Men verden blir faktisk et bedre sted, selv om det ikke føles slik.

Kanskje det er håp for arten vår.

Tekstet av Amara.org-forumet og andre YouTube-brukere.