Video

Transkripsjon

Solsystemet. Vårt hjem i verdensrommet.

Vi lever i en fredelig del av Melkeveien.

Vårt hjem er solsystemet,

en 4,5 milliarder år gammel formasjon som løper rundt galaksens sentrum

i 200 000 km/t og sirkler rundt det en gang hvert 250 millioner år.

Vår stjerne, Solen, er i sentrum av solsystemet.

Den har åtte planeter i bane rundt seg,

billioner av asteroider og kometer, og noen få dvergplaneter.

De åtte planetene. Delt inn i fire planeter som vår:

Merkur, Venus, Jorden og Mars,

og fire gasskjemper: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

Merkur er den minste og letteste av alle planetene.

En år på Merkur er kortere enn en dag på Merkur, noe som fører til

enorme svingninger i temperaturen.

Merkur har ikke en atmosfære eller en måne.

Venus er en av de mest lyssterke objektene i solsystemet og langt

den varmeste planeten, med en atmosfære med et trykk som er

92 ganger høyere enn på Jorda.

En drivhuseffekten ute av kontroll betyr at Venus aldri

kjøles ned til under 437° celsius.

Venus har heller ingen måne.

Jorden er vårt hjem og den eneste planeten

med temperaturer som er moderate nok til å tillate et overskudd av flytende vann.

Det er også den eneste stedet der livet er kjent for å eksistere.

Jorden har én måne.

Mars er den nest minste planeten i solsystemet

og knapt nok massiv nok til å holde på en meget tynn atmosfære.

Fjellet Olympus Mons er den største i solsystemet,

mer enn tre ganger så høy som Mount Everest.

Mars har to små måner.

Jupiter er den største og mest massive planeten i solsystemet.

Den består hovedsakelig av hydrogen og helium

og er tilholdsstedet for de største og mest kraftige stormene vi vet om.

Den største stormen, den Store Røde Flekken, er tre ganger større enn Jorden.

Jupiter har 67 måner.

Saturn er den nest største planeten og har den laveste tetthet av alle planetene.

Hvis du hadde et tilstrekkelig stort badekar, ville Saturn flyte i det.

Saturn er også kjent for sin utstrakte, svært synlig ringsystem.

Den har 62 måner.

Uranus er den tredje største planeten og en av de kaldeste.

Av alle gasskjemper, er det også den minste.

Det spesielle med Uranus er at dens rotasjonsakse

er skråstilt sideveis i motsetning til de sju andre planetene.

Den har 27 måner.

Neptun er den siste planeten i solsystemet og ligner på Uranus.

Den er så langt fra Solen at et år på Neptun tilsvarer 164 år på Jorden.

Den høyeste vindhastighet noen gang er målt var i en storm på Neptun,

på like under 2100 km/t.

Neptun har 14 måner.

Hvis vi sammenligner størrelsen på planetene,

blir forskjellene mellom dem enda tydeligere.

Jupiter er lederen i form av størrelse og vekt,

mens liten Merkus på den andre siden,

er mindre enn en av Jupiters måner, Ganymedes.

Jupiter er så massiv at den alene inneholder omtrent 70% av massen

av alle de andre planetene og har en stor innvirkning på sine omgivelser.

Det er en velsignelse for Jorden, siden Jupiter tiltrekker seg de fleste av

de store faretruende asteroider som kunne utslette livet på jorden.

Men selv Jupiter er en dverg i forhold til vår stjerne, Solen

Å kalle den massive er ikke rettferdig.

Det utgjør 99,86% av all masse i solsystemet vårt.

For det meste består det av hydrogen og helium.

Mindre enn 2% består av tunge elementer, som oksygen eller jern.

I kjernen, omdanner Solen 620 millioner tonn hydrogen hvert sekund via fusjon

og genererer nok energi til å tilfredsstille menneskehetens behov for mange år.

Men det er ikke bare de åtte planetene som går i bane rundt solen vår.

Billioner av asteroider og kometer også sirkel også rundt Solen.

De fleste av dem er samlet i to belter,

Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter

og Kuiper beltet på kanten av solsystemet.

Disse beltene er hjemmet til utallige objekter, noen så stor som en støvpartikkel,

andre på størrelse med dvergplaneter.

Den mest kjente objekt i Asteroidebeltet er Ceres,

de mest kjente objektet i Kuiper belte er Pluto, Makemake og Haumea.

Vanligvis beksriver vi Asteroidebeltet som

en tett samling av objekter som stadig kolliderer med hverandre.

Men faktisk er asteroidene fordelt over et område som er

så ubeskrivelig stor at det er vanskelig å se to asteroider på en gang.

Til tross for at de inneholder milliarder av objekter,

er asteroidenbeltene ganske tom.

Og likevel, er det kollisjoner om og om igjen.

Massen av begge belter er også heller ikke veldig imponerende:

Asteroidebeltet har en litt mindre enn 4% av vår månens masse, og

Kuiper beltet er bare mellom 1/25 del og 1/10 del av Jordens masse.

En dag vil Solsystemet opphøre å eksistere.

Solen vil dø ut, og Merkur, Venus og kanskje Jorden vil også bli ødelagt.

Innen 500 millioner år vil det bli varmere og varmere inntil

det vil smelte Jordens overflate.

Da solen vil vokse og vokse og enten svelge Jorden

eller i det minste forvandle den til et hav av lava.

Når den har brent opp alt drivstoffet og mistet det meste av sin masse,

det vil krympe til en hvit dverg og brenne forsiktig for noen milliarder år til

før den vil dø fullstendig ut.

Da, om ikke tidligere, vil det ikke være mulig med liv i solsystemet vår.

Melkeveien vil ikke engang merke til det.

En liten del i en av dens armer vil bare bli litt mørkere.

Og menneskeheten vil opphøre å eksister eller forlate Solsystemet

på leting etter et nytt hjem.