Video

Transkripsjon

Mikrober finnes overalt.

På telefonen din,

i vannflasken din,

på hendene før du vasker dem,

på hendene etter at du vasker dem,

og bokstavelig talt overalt ellers.

Mikrober finnes overalt til en hver tid, og det er ingenting vi kan gjøre med det.

Så, for millioner av år siden inngikk vi en pakt,

vi gir dem husly og mat,

og til gjengjeld jobber de for oss.

Men jo mer vi lærer om dette partnerskapet, jo mer ser det ut som en kald krig.

Inne i mors liv, er menneske sterilt.

Når vi blir født og passerer gjennom fødselkanalen,

dekker milliarder av vår mors bakterier hver eneste del av kroppen vår.

Dette er en viktig del av menneskets helse.

Barn født med keisersnitt har større sjanse for å få astma,

dårligere immunforsvar og til og med leukemi.

Så kroppene våre godtar ikke bare invasjonen av mikroorganismer, de ønsker dem velkommen.

I løpet av millioner av år har vi utviklet oss sammen til å gjøre det beste ut av vårt forhold.

Morsmelk for eksempel,

inneholder spesielle sukkerarter som er ment å gi næring og støtte visse grupper med mikrober,

jobbe som lokkemat for andre,

og bidra til å modulere immunforsvaret.

Det tar opptil to år, helt til et sunt mikrobesamfunn har dannet seg.

Hvert menneske har sin egen unike mikrobiom, bestående av bakterier,

virus, sopp og andre organismer.

Vi har tre kategorier med gjester, på og i våre kropper.

1. Rolige passasjerer som gjør sine egne ting, og blir høflig ignorert.

Ved å være der tar de opp plass og beholder mer aggressive inntrengere i sjakk.

2. Gjester som skader oss, men som vi har lært å leve med.

F.eks bakterier som bokstavelig talt oppretter syre som smelter tennene våre,

hvis vi ikke pusser godt nok.

De vil ta opp så mye plass som de kan,

og vi vil ikke at de skal gjøre det.

Men vi kan ikke bli kvitt dem helt.

3. Vennlig fellesskap som kroppene våre vil omgås med,

de fleste av dem består av omlag 380.000 milliarder bakterier,

og opptil 5000 forskjellige arter, som bor og lever i tarmene våre.

Disse tarmmikroorganismene hjelper oss med å fordøye mat,

og med å bli kvitt ekstra kalorier fra ting som vi ikke kan fordøye selv.

Dessverre er våre tarmer også det perfekte angrepspunktet for inntrengere,

så det er bevoktet av en aggressiv hær:

Vårt immunsystem.

For å overleve her, har vårt mikrobiom utviklet seg sammen med oss

for å kunne kommunisere med kroppen vår.

Den viktigste delen av det er å spørre immunforsvaret om å ikke drepe dem.

Men de har også en reell motivasjon til å holde tarmene våre sunne,

så noen av dem produserer budbringersubstanser,

som bidrar til å utdanne immunforsvaret,

og andre stimulerer tarmcellene til å regenerere raskere.

Men de siste årene, så har bevis vist at påvirkningen til vår tarm-mikrobiom, går mye lenger.

Det kan hende det t.o.m snakker direkte med hjernen vår.

Vi har observert noen få merkbare ting,

90% av kroppens serotonin,

en viktig budbringersubstans for nerveceller,

blir produsert i tarmen.

Noen forskere tror at mikrobiomet gjør dette,

for å kommunisere med vagusnerven:

Nervesystemets informasjonsmotorvei.

Andre eksempler er bakterier som stimulerer immunceller i tarmen,

så de sender et slags alarmsignal til hjernen.

Her aktiveres det immunceller som hjelper hjernen med å restituere seg etter skader.

Siden hjernen bestemmer hva vi spiser,

er mikrobiomet interessert i en sunn hjerne.

Et nytt fagfelt åpner seg opp her,

og vi er bare på randen av å forstå hvordan disse

komplekse systemene i kroppene våre samhandler.

Men vi begynner å se hvor mye vår mikrobiom

faktisk påvirker oss og vår oppførsel.

Ta depresjon for eksempel.

Sunne rotter som ble matet med mikrober fra tarmer fra deprimerte mennesker,

begynte å vise angstliknende oppførsel,

og symptomer à la depresjon.

Og i starten av 2017 var det en studie som knyttet mikrobiomet opp mot intelligens,

ved å koble sammen bestemte konfigurasjoner av bakterier hos nyfødte,

med bedre motorikk- og språkkunnskaper.

Men det kan også påvirke vårt daglige liv.

Tester med fruktfluer,

viste at deres mikrobiom, påvirket hva slags mat de hadde lyst på.

Dette kan bety at mikrober er i stand til å fortelle hjernen din,

hva slags mat den skal få.

Selv om dette ikke er en enveiskjørt gate.

Frøet for vårt mikrobiom kommer fra moren vår,

men hvordan det utvikler og endrer seg, bestemmes av det vi spiser.

Organismene i våre tarmer livnærer seg på forskjellige ting.

Noen liker fiber og luftige grønnsaker,

andre går for sukker og stivelse,

og noen elsker fete chips og smør.

Tarmene våre er som en hage der vi hele tiden bestemmer oss for,

hva som skal vokse og blomstre.

Hvis vi spiser sunt, så fostrer vi opp bakterier som liker sunn mat.

Men hvis vi spiser mye hurtigmat, så fostrer vi opp bakterier som elsker hurtigmat.

Livet er tøft, så vi kan bli fanget i en ond sirkel.

Du er stressa for tiden og spiser mange burgere og chips og pizza.

Dette er kjempebra for hurtigmatbakterier,

de multipliserer seg og formerer seg, og tar opp plass fra vegetabilske kjærlige bakterier.

Men enda verre: De sender signaler til hjernen at de må fortsette med det.

Dette gjør at du vil ha mer hurtigmat.

Noe som bidrar til mer hurtigmatbakterier,

og man far lyst på mer hurtigmat o.s.v.

Denne typen selvforsterkende syklus,

kan spille en stor rolle når det gjelder fedme.

Men det er viktig å understreke at man kan bekjempe denne prosessen,

og reversere det, ved å spise sunt og avle flere gode bakterier.

Utover vektøkning, har vår mikrobiom også blitt knyttet til andre

alvorlige sykdommer som autisme, schizofreni og kreft.

En av de tidligste symptomene på Parkinsons, er faktisk tarmproblemer.

Hvis kroppen din er stappfull av bakterier som skader deg,

så er det ofte bare en løsning.

Du tar med deg en hær med gode menn.

Det er veldig enkelt.

Du bare transplanterer litt sunn bæsj.

Det gjør man ved å bokstavelig talt overføre bæsj fra en sunn person og inn i tarmen din.

Denne metoden blir allerede brukt til å kurere diaré,

som forårsakes når C. difficile bakterier, overtar en tarm-mikrobiom.

Men vi vet bare ikke nok om det komplekse samspillet ennå.

F.eks: En transplantasjon fra en overvektig donor helbredet en kvinnes diaré,

men bidro til at hun fikk fedme i samme slengen.

Dette forårsaket en del kritikk og en annen studie forsøkte å reversere effekten.

Avføringstransplantasjoner fra slanke mennesker til overvektige,

ga dem en mer variert mikrobiom,

og gjorde dem mindre følsomme for insulin.

Begge deler skjer når folk går ned i vekt.

Vi trenger å gjøre mye mer forskning, for å virkelig forstå

hvordan våre mikrober gjør oss sunne eller syke.

Men, enten vi liker det eller ei,

så trenger vi vårt mikrobiom, og den trenger oss.

Vi har aldri kroppen vår for oss selv.

Men vi har fått en kraftig alliert,

hvis vi bare kan opprettholde freden.