Video

Transkripsjon

GMOer er et av de mest omstridte områdene innenfor vitenskapen.

Genmodifisering blir brukt på mange områder, men selv om medisinsk bruk av GM insulin er akseptert av de fleste,

blir debatten anspent når det gjelder mat og jordbruk.

Hvorfor det?

Hvorfor behandles det samme så ulikt?

La oss prøve å komme til bunns i dette og studere fakta, frykten, og fremtiden til GMOer.

Mennesker har modifisert planter og dyr genetisk i tusenvis av år.

Kanskje noen av avlingene dine hadde veldig godt utbytte.

Kanskje en av ulvene dine var ekstra trofast.

Så du gjorde noe lurt, og avlet frem planter og dyr som hadde gunstige trekk for deg.

Trekk vil si hvordan genene uttrykkes.

Så med hver generasjon, ble de genene mer fremtredende.

Etter tusenvis av år, er nesten alle dyr og planter vesentlig ulike sin opprinnelige tilstand.

Hvis mennesker har endret på gener i et millennium, hva er det som gjør en “Genmodifisert Organisme”, eller GMO, annerledes?

Kunstig avl er i bunn og grunn å håpe på heldige treff.

Genmodifisering eliminerer dette. Vi kan velge ønskede trekk.

Få frukt til å vokse…

…immun mot skadedyr, og så videre…

Så, hvorfor er folk skeptiske til dem?

La oss begynne med et av de vanligste argumentene mot GMOer…

Gen-blanding, at GM avlinger kan blande seg med tradisjonelle avlinger og gi dem nye uønskede egenskaper.

Det finnes en metode som kanskje kan garantere full beskyttelse, men er et stort motargument til GMOer alene.

Terminatorfrø.

Tanken er at de skal produsere sterile planter, som krever at bønder kjøper inn nye frø hvert år.

Bare konseptet av dette, startet imidlertid et offentlig ramaskrik, som hindret bruken av teknologien.

Dette bringer oss tilbake til den uønskede spredningen av modifisert DNA.

Det har vært tilfeller hvor GMOer har vokst opp der de ikke hadde blitt plantet, og spor av modifiserte gener er funnet i vanlige avlinger.

GM plantene kan ikke spre seg fullstendig.

Mange avlinger pollinerer seg selv, og alle avlingene må være i slekt for å pare seg.

Det finnes også kulturelle metoder som buffersoner, for å hindre uønsket krysning.

Men hvis det i prinsippet er mulig at en GMO krysser seg med en ikke-GMO…

er det faktisk et enda viktigere spørsmål.

Er mat som kommer fra GM avlinger annerledes enn mat som fra vanlige avlinger?

Dette spørmålet har vært en stor redsel helt siden begynnelsen.

GM planter som egner seg som mat må sjekkes for eventuelle farer, og resultatene evalueres av flere byråer.

Etter mer enn 30 år og tusenvis av studier, er resultatet klart.

Å spise GMO planter er ikke mer risikabelt enn deres tilsvarende umodifiserte avlinger.

Men ikke bare hør på oss, kildene for dette og andre påstander er i videoens beskrivelse.

Men hva med planter som har blitt modifisert giftige?

For eksempel, BT avlinger.

Et gen som lånes fra bakterien Bacillus Thuringiensis, lar modifiserte planter produsere et protein som ødelegger fordøyelsessystemet til spesifike skadedyr.

Planten lager insektmiddel selv.

Insekter som spiser det dør.

Det høres alarmerende ut!

Insektmiddel som spray kan vaskes av.

Mens giften i BT avlinger er inni planten.

Men det har faktisk ikke så mye å si.

Gift kan oppfattes fra mange ulike perspektiver.

Det som er harmløst for én art, kan drepe en annen.

Kaffe, for eksempel, er en gift som dreper insekter, men som er harmløs for oss.

Eller sjokolade. Det er farlig for hunder men en nytelse for mennesker.

BT avlinger produserer et protein som er tilpasset fordøyelseskanalen til visse insekter; det er helt uskadelig for oss.

Det motsatte tilfellet finnes også.

Planter som er modifisert til å være tolerante mot skadedyr.

Sånn kan bønder bruke dem bredt, for å drepe andre planter som konkurrerer om ressursene uten å skade avlingen.

Her, møter vi den mørke siden av GMOer.

For plantevernmiddel-industrien, er de svært viktige.

Over 90% av alle nytteplantene i USA er tolerante mot ugressmiddel, for det meste glyfosat.

Dermed, har bruken av glyfosat økt kraftig.

Dette er ikke bare negativt, glyfosat er mye mindre skadelig for mennesker enn mange andre ugressmidler.

Likevel betyr dette at bønder blir sterkt motivert til å stole på denne ene metoden, og glemmer andre balanserte måter å håndtere ugress på.

Det er et av de mest grunnleggende problemene ved genmodifiserte organismer.

Mye av skepsisen til denne teknologien er faktisk skepsis mot moderne jordbruk og en forretningspraksis av store selskaper som kontrollerer matforsyningen vår.

Denne skepsisen er ikke bare velbegrunnet, men også viktig.

Vi må gjøre jordbruken mer bærekraftig.

GMOer som en teknologi bør vi faktisk alliere oss med og ikke se på som en fiende, da de hjelper oss med å beskytte naturen og minker vår påvirkning på miljøet.

La oss se på noen positive eksempler.

Eggplanten er en viktig avling i Bangladesh, men hele innhøstinger blir often ødelagt av skadedyr.

Bønder var avhengige av insektmidler.

Dette var ikke bare dyrt,

Bøndene ble også ofte syke.

Introduksjonen av en ny GM eggplante i 2013 stoppet dette.

Det samme BT proteinet vi snakket om tidligere, en effektiv insektfjerner men harmløs for mennesker, ble modifisert inn i dem.

Dette reduserte bruken av insektmiddel på eggplanter med over 80%. Helsen til bøndene ble bedre, og inntekten deres økte betydelig.

Og av og til, er genmodifisering den eneste muligheten.

På 1990-tallet var papaya-industrien i Hawaii under angrep av ringspot-viruset som truet med å fjerne papaya på Hawaii.

Løsningen var en genmodifisert papaya som tålte ringspot-viruset. Uten den, kunne USAs papayaindustri ha kollapset.

Alle disse historiene viser en veldig liten utnyttelse. 99% av alle GMOer vi bruker nå produserer plantevernmiddel, eller tåler dem.

Det er så mye mer vi kan gjøre. Forskere jobber nå med GMOer som kan forbedre helsen vår.

Planter som produserer flere eller andre næringsstoffer, som frukt med høyere nivåer av antioksidanter som bekjemper sykdom…

…eller ris med flere vitaminer.

I hovedsak, prøver vi å modifisere planter som tåler klimaendring bedre, planter som kan tilpasse seg vekslende vær og fiendtlige forhold, slik at de tåler tørke eller flommer.

I tillegg kan GMOer ikke bare redusere jordbrukets påvirkning på miljøet, men aktivt være med å beskytte det.

Forskere jobber med avlinger som kan inhalere nitrogen fra lufta, som mikroorganismer.

Nitrogen er et vanlig gjødsel, men oppbygningen forurenser vannet i bakken og bidrar til klimaendring.

Planter som samler opp sitt eget nitrogen kan fikse to problemer samtidig.

Overbruken av gjødsel i industriland, og mangelen på det i utviklingsland.

Vi kan til og med modifisere plantene til super-effektive karbonsamlere, som det amerikanske kastanjetreet, for å dempe og faktisk reversere klimaendringer.

Med dagens utstyr, er bare fantasien grensen.

Verden spiser 5 millioner kilo mat hver dag.

FN anslår at vi trenger 70% mer innen 2050.

Vi kan gro den maten ved å fjerne mer og mer skog for å lage flere jorder og beitemarker og ved å bruke mer plantevernmiddel.

Eller finne en måte å gro dem på de jordene vi har nå, med mer effektive metoder som GM avlinger.

Å øke jordbruket istedenfor å utvide det, kan føre til at GMOer blir det nye økologiske.

I et nøtteskall, har GMOer potensialet til å ikke bare endre jordbruket drastisk, men også dempe effektene av vår egen uansvarlige oppførsel.

Genmodifiserte organismer kan være vårt sterkeste våpen for å redde biosfæren vår.

Det tok mer enn 600 timer å lage denne videoen, som hadde vært umulig uten seernes støtte på Patreon.com.

Hvis du vil støtte grundig studert innhold er det hjelpsomt!

Og du kan få din egen fugl som takk.

Vil du lære mer om genmodifisering, har vi flere videoer som forklarer mulighetene og risikoene ved teknologien og hvordan det kan påvirke fremtiden.