Video

Transkripsjon

I løpet av det siste tiåret har melk blitt litt kontroversielt.

Noen sier at det er nødvendig og næringsrik mat og viktig for et sunt skjelett.

Men andre sier at det kan forårsake kreft og føre til en tidlig død.

Så, hvem har rett?

Og hvorfor drikker vi det likevel?

Melk er grunnlaget for hvert pattedyrs kosthold etter fødselen

når vårt fordøyelsessystem er umodent og små.

I utgangspunktet er det kraftkost som sparker i gang kroppene våre og hjelper oss med å vokse.

Melk er rikt på fett, vitaminer, mineraler og melkesukker (laktose).

På toppen av det inneholder det også, en stund etter fødselen, antistoffer og proteiner

som beskytter oss mot infeksjoner og regulerer immunforsvaret vårt.

Men det kreves mye innsats for mødre å produsere det.

Etter hvert slutter mennesker å drikke morsmelk

og bytter til kostholdet til foreldrene sine.

Slik har det vært i tusenvis av år.

Inntil for rundt 11 000 år siden,

da våre forfedre slo seg ned i de første landbrukssamfunnene.

Snart temmet de de første meieridyrene:

Geiter, sauer og storfe.

De fant ut at meieridyr er i stand til å spise ubrukelige og unødvendige ting

og gjør det om til næringsrik og velsmakende mat.

Dette utgjorde en stor forskjell når det gjaldt overlevelse.

Spesielt i tøffe tider.

Så grupper som hadde melk tilgjengelig hadde en evolusjonær fordel.

Og gjennom naturlig utvalg,

forandret det genene i samfunn som konsumerte mye av det.

Denne tilpasningen har å gjøre med et spesialisert enzym: Laktase.

Babyer har mye av det i systemet sitt,

slik at de lett kan bryte ned melkesukkeret (laktosen) og fordøye melken.

Men jo eldre vi blir, jo færre laktaseenzymer produserer kroppen vår.

Omtrent 65% av befolkningen i verden har ikke enzymet etter spedbarnsalderen.

Noe som betyr at de ikke er i stand til å fordøye mer enn 150 ml pr dag.

Denne laktoseintoleransen er imidlertid ikke spredt jevnt utover hele verden.

I noen østasiatiske samfunn er det opptil 90%.

I Nord-Europa og Nord-Amerika er forekomsten totalt sett de laveste.

Det er sannsynligvis noen få grunner til denne ujevne fordelingen.

Egenskapen ble først introdusert via tilfeldig mutasjon,

og skjedde uavhengig av hverandre i noen få befolkningsgrupper.

At jordbruk erstattet det å jakte og det å samle mat mer og mer

skapte press på naturlig utvalg.

Folk som klarte å fordøye laktose hadde mer mat innen rekkevidde,

noe som var en fordel.

Migrasjonen av melkebønder nordover spredte det deretter videre, noe som antagelig presset tilbake befolkninger der som ikke hadde egenskapen.

OK, men hvis melk har vært en verdifull del av kostholdet vårt i tusenvis av år, hvorfor er det så kontroversielt?

Det er en rekke påstander angående de negative og positive helseeffektene melk har.

De negative dekker et bredt utvalg.

Benskjørhet, kreft, hjerte- og karsykdommer, intoleranse og allergier.

Så, hvordan holder det mål?

Noen eldre studier fant en sammenheng mellom melk og høy risiko for bryst-, tykktarm- og prostatakreft.

Men metaanalyser fant ingen innvirkning på kreftrisikoen din.

Tvert imot, kalsium i melk kan til og med ha en beskyttende effekt mot tykktarmskreft.

Selv om dette generelt gjelder kalsium, er det ikke gitt at melk er en årsak til dette.

Bare studier på prostatakreft viste økt risiko for personer som konsumerte mer enn 1,25 liter melk om dagen.

Men igjen er forbindelsen inkonsekvent og andre studier finner ingen årsak.

Vi diskuterer disse studiene mer detaljert i kildedokumentet vårt. Alt i alt ser forskningen ut til å vise at hvis man drikker mellom

100 til 250 ml melk per dag er ikke kreft noe å bekymre seg over.

Tilsvarende kunne ikke metaanalyser finne noen innvirkning fra melk eller meieriprodukter angående

risikoen for hjertesykdom, hjerneslag eller din generelle dødelighet.

Noen studier antydet til og med at høyt blodtrykk kan være sjeldnere hos mennesker som konsumerer mye meieriprodukter,

selv om bevisene ikke er sterke nok til å virkelig bekrefte dette.

Saken blir imidlertid mer komplisert når vi ser på skjelett.

En rekke studier fant verken positive eller negative påvirkninger på voksne.

Det de fleste bekymrer seg mest over er skadelige mengder plantevernmidler, antibiotika eller hormoner.

Det finnes hormoner i melk, men bare i veldig små mengder.

For å få den samme mengden hormoner som fra én p-pille,

må man drikke rundt 5000 liter melk.

Og selv da vil de fleste hormoner bli ødelagt av fordøyelsessystemet

før det kan påvirke deg.

Noe som er grunnen til at så mye medisiner er belagt for å beskytte det mot fordøyelsen vår.

For plantevernmidler og antibiotika,

finnes det forskrifter i de fleste deler av verden som bare tillater helt ufarlige mengder.

Melk som overgår disse tersklene, har ikke lov til å bli solgt.

Så det er ingenting spesielt å bekymre seg for.

Foruten allergier og de som lider av laktoseintoleranse,

den mest kjente negative effekten fra melk er sannsynligvis kviser, generell ubehag etter å ha drukket melk eller spist meieriprodukter.

Og her er innvirkningene veldig reelle.

For eksempel, skummet melk øker risikoen for kviser med 24%.

Allergier mot melkeprodukter er spesielt utbredt blant barn, hvor en av 18 barn i Tyskland lider av det.

Generelt sett pleier disse allergiene å minke eller forsvinne når de blir eldre.

Greit. Så er melk sunt da?

Melk, uansett om den kommer fra mødre, kuer, sauer, geiter eller kameler, er en næringsrik mat.

Den inneholder alle nødvendige makronæringsstoffer og mange mikronæringsstoffer.

Spesielt i regioner der folk sliter med å få i seg nok kalorier,

kan melk bidra til et sunt liv og lavere barnedødelighet.

For de som bor i den utviklede verden, generelt sett,

så er ikke melk skadelig hvis man ikke er allergisk eller intolerant mot det.

Spesielt for barn er det en god måte å få i seg store mengder kalsium på.

Og for vegetarianere er det en god kilde til vitamin B12 og B-vitaminer generelt.

Dette betyr ikke at det ikke finnes andre alternativer med samme effekt. Du trenger ikke å drikke melk for å være sunn.

Melk er heller ikke en erstatning for vann.

Melk er kraftmat, og de ekstra kaloriene man får fra å drikke mye av det regelmessig kan bidra til overvekt.

Spesielt smaktilsatt melk eller sjokolademelk er mer sammenlignbart med drikke som limonade enn et sunt mellommåltid.

Og det er også en annen ting.

Melkeproduksjon har en betydelig påvirkning på det globale klimaet.

Rundt 33 % av dyrket mark brukes til å mate beitedyr. Inkludert melkekyr.

Selv om karbonavtrykket til meieriprodukter har gått ned siden 1990,

står meieriproduksjon fortsatt for 3 % av alle klimagassutslipp,

enda mer enn alle fly kombinert.

Melk er en stor industri og dessverre, det meste av produksjonen på fabrikkgårder forårsaker mye lidelse.

Kyr impregneres om og om igjen, skilles fra sine små like etter fødselen,

og slaktet når de torturerte kroppene deres ikke er produktive lenger.

Vi kan ikke ignorere at mye av melken vi konsumerer stammer fra en industri

som hovedsakelig er tortur og bidrar til klimaendringer.

Hva med plantebasert melk?

Når det gjelder protein og næringsverdi, er det bare soyamelk som kan sammenlignes med kumelk.

De andre (havre, mandel og ris) må få kunstig tilsetning for å nå samme nivåer av vitaminer og kalsium.

Slik at de kan bli et alternativ til melk.

Og et annet alternativ kan snart bli tilgjengelig.

Flere grunderbedrifter har laget ikke-animalsk melk

som er ernæringsmessig identisk med kumelk.

For eksempel gjennom gjæring av genmodifiserte bakterier.

Denne laboratoriefremkalte melken kan til og med gjøres om til ost.

Noe som plantebaserte alternativer sliter med fordi de mangler kasein og myseprotein,

som jo er de viktigste ingrediensene som gir meieriprodukter sin smak og struktur.

Miljøpåvirkningen er en annen historie.

Mange alternativer til melk bruker betydelig mindre energi, mindre landområder og mindre vann til å produsere

slik at de har en mye lavere miljøpåvirkning enn animalsk melk.

Hvis dere vil påvirke planeten minst mulig, er det beste valget det alternativet til melk som er regionalt.

Slik som nesten alle emner, så er melk komplisert.

Det er ikke skadelig for majoriteten av befolkningen, og det er avgjørende for mange mennesker rundt om i verden.

Det er god næringsrik mat, men også skadelig for planeten og forårsaker mye lidelse.

Vi må bestemme oss som samfunn hvordan vi vil håndtere disse faktaene.

Hvis dere har lyst til å se flere videoer nå i form av dokumentarer, kan dere sjekke ut CuriosityStream.

En abonnementstrømmetjeneste med tusenvis av dokumentarer og sakprosatitler og sponsoren til denne videoen.

Med et abonnement på CuriosityStream

får dere også Nebula gratis, en strømmetjeneste som eies og drives av

skapere innenfor kunnskap slik som CGP Grey, Lindsay Ellis eller Knowing Better.

Et sted å eksperimentere, der skaperne er trygt unna de morsomme tingene YouTube prakker på oss fra tid til annen.

Og det finnes også originale kanaler som TierZoo sin Let’s Play Outside:

En morsom videoremiks av en populær dokumentarfilm fra CuriosityStream!

Nebula er inkludert i CuriosityStream for våre seere hvis dere registrerer dere på…

Så…oppsummering:

CuriosityStream gir dere tilgang til dokumentarer med store budsjetter fra folk som David Attenborough og Stephen Hawking.

Nebula er uavhengige skapere som tar kontroll og prøver nye ting. Du får det beste fra begge verdener

for $ 2,99 per måned eller bare $ 19,99 for et helt år, ved å besøke…