Video

Transkripsjon

For over 40 år siden, erklærte USAs president Richard Nixon rusmiddelmisbruk som den største fienden,

og startet en enestående global kampanje: Krigen mot Narkotika.

I dag er svarene kommet.

Krigen mot Narkotika har vært svært mislykket, med ødeleggende utilsiktede konsekvenser.

Det har ført til massefengsling i USA;

til korrupsjon, politisk destabilisering og vold

i Latin-Amerika, Asia og Afrika;

og systematisk overtredelse av menneskerettigheter over hele verden.

Det har påvirket livene til millioner av mennesker negativt.

Alt dette mens vi kaster bort milliarder av dollar hvert år

bare for å skape og motivere kraftige narkotikakarteller

mens målet til Krigen mot Narkotika virker mindre oppnåelig enn noensinne:

En verden uten narkotika.

Hvordan kunne dette skje?

Hovedstrategien for Krigen mot Narkotika er “Ingen rusmidler, ingen problemer”.

Så nesten all innsatsen de siste tiårene

har vært fokusert på å utrydde tilførselen av narkotika

og fengsle narkotikasmuglere.

Men dette ignorerer de mest grunnleggende markedskreftene:

Tilbud og etterspørsel.

Hvis man reduserer forsyningen av noe uten å redusere etterspørselen først, vil prisen gå opp.

Dette kan redusere salget for mange produkter, men ikke for rusmidler.

Narkotikamarkedet påvirkes ikke av pris.

Narkotika vil bli konsumert uansett hva det koster.

Så effekten blir å oppmuntre produksjon av flere stoffer og

rekruttering av flere smuglere, noe som igjen øker tilgjengeligheten.

Dette er også kjent som Ballongeffekten: Selv om narkotikaproduksjon eller

en stor forsyningsrute blir ødelagt, så blir ikke tilgangen til sluttbrukeren redusert.

Et perfekt eksempel på dette er metamfetamin.

Amerikanske myndigheter prøvde å stoppe produksjonen

ved å strengt regulere salget av kjemikalier som brukes til å fremstille stoffet.

Dette tvang store produsenter av metamfetamin ute av drift,

men de utilsiktede konsekvensene var at tusenvis av småskala produsenter

startet over hele landet, for det meste i små byer og ute i distriktet,

som brukte kjemikalier som ikke var regulerte.

Som svar på dette ønsket noen amerikanske delstater å redusere forsyningen av hjemmelaget metamfetamin

ved å regulere enda flere kjemikalier,

noe som reduserte småskala produksjonen av stoffet drastisk.

Men tilførselen av metamfetamin forble det samme.

Meksikanske narkotikakarteller tok umiddelbart over og startet en stor produksjonsvirksomhet.

Deres metamfetamin var enda bedre enn det som var før,

og de hadde mye erfaring med smugling.

Så alle disse anstrengelsene gjorde produksjonen av metamfetamin mer profesjonell,

stoffet ble mer potent, mens tilførselen ikke ble redusert i det hele tatt.

Man kan ikke vinne denne krigen på forsyningssiden.

Ikke bare er narkotika allment tilgjengelig, etterspørselen uendret,

og noen stoffer er renere enn tidligere, med et budsjett på rundt 30 mrd $.

Det amerikanske narkotikaforvaltningsorganet har en effektivitetsgrad på mindre enn 1%

når det gjelder å stoppe strømmen av narkotika til USA og innenfor USA.

For mange mindreårige rundt om i verden er det like lett å få tak i ulovlige stoffer som alkohol.

Men det stopper ikke her.

Forbud kan forhindre en viss mengde folk fra å bruke narkotika,

men i prosessen forårsaker det enorm skade på samfunnet som helhet.

Mange av problemene vi forbinder med narkotikabruk

er faktisk forårsaket av krigen mot dem.

F.eks: Forbud gjør stoffene sterkere.

Jo mer potent dop man kan lagre på minst mulig plass, jo mer profitt.

Det var det samme under alkoholforbudet,

noe som førte til økt forbruk av sterk brennevin i stedet for øl.

Forbudet mot rusmidler førte også til mer vold og flere mord rundt om i verden.

Gjenger og karteller har ikke tilgang til rettssystemet for å avgjøre konflikter, så de bruker vold.

Dette førte til en stadig økende spiral av brutalitet.

Ifølge noen estimater så er mordraten i USA

opptil 25-75% høyere på grunn av krigen mot narkotika.

Og i Mexico, landet i frontlinjen,

er det anslagsvis 164 000 som har blitt drept mellom 2007 og 2014.

Flere mennesker enn i krigssonene i Afghanistan og Irak i samme periode til sammen.

Men, der hvor Krigen mot Narkotika gjør mest skade på samfunnet

er fengslingen av ikke-voldelige narkotikamissbrukere.

F.eks: USA, drivkraften i krigen mot narkotika,

har 5% av verdensbefolkningen, men 25% av verdens innsatte,

hovedsakelig på grunn av de harde straffene og obligatoriske minimums-straffer.

Spesielt minoriteter lider p.g.a dette.

Afroamerikanere utgjør 40% av alle amerikanske fengselsfanger.

Og selv om det er mer sannsynlig at hvite barn misbruker rusmidler,

så er mørkhudede barn 10 ganger mer sannsynlig til å bli arrestert for narkotikakriminalitet.

OK, men er det faktisk noe annet vi kan gjøre?

Er det en vei ut av dette rotet?

På 1980-tallet opplevde Sveits en folkehelsekrise relatert til bruk av heroin.

Antall tilfeller av HIV eksploderte og gatekriminalitet ble et problem.

Sveitsiske myndigheter prøvde en ny strategi: Skadereduksjon.

De åpnet gratis vedlikeholdsentre for heroinmisbrukere,

hvor narkomane ble behandlet og stabilisert.

Her fikk folk gratis heroin av høy kvalitet.

De fikk rene nåler og tilgang til trygge injeksjonsrom,

dusjer, senger og medisinsk tilsyn.

Sosialarbeidere hjalp dem med å finne bolig og håndtering av andre problemer i livet.

Resultatet var en kraftig nedgang i narkotikarelatert kriminalitet

og 2/3 av de på sentrene kom i arbeid,

fordi nå kunne de fokusere på å bli bedre

istedenfor å finansiere sin avhengighet.

I dag får over 70% av alle heroinavhengige i Sveits behandling.

HIV-infeksjoner har falt drastisk.

Heroinoverdosedødsfall har falt med 50%.

Og narkotikarelatert kjøp av sex på gata og kriminalitet har blitt redusert enormt.

Så det finnes metoder som ikke bare er vesentlig billigere,

men som faktisk fungerer også, istedenfor å skape flere problemer.

Narkotikaforbudet førte til et system som overkjører menneskerettigheter,

koster enorme pengesummer, og skaper mye menneskelig elendighet,

i jakten på et uoppnåelig mål.

Etter 40 års kamp er det tid for å endelig avslutte Krigen mot Narkotika

og gå videre til noe bedre.

Denne videoen ble sponset av Open Society Foundations

og av donasjoner på Patreon.

Hvis du vil lære mer om hvordan du kan påvirke narkotikapolitikken

så sjekk ut “Stop the Harm”-kampanjen.

Vi har endelig noen suvernirer!

Hvis du vil ha din egen Kurzgesagt plakat, T-skjorte, krus,

eller klistremerker av små monstre,

så kan du få dem nå på DFTBA butikken!

Undertekster av Amara.org-fellesskapet