Video

Transkripsjon

Alle kjenner til følelsen

av at noe ikke er som det skal være.

At du ikke lykkes nok,

dine forhold tilfredsstiller deg ikke nok

eller at du ikke har som du vil ha.

En kronisk misnøye

som får deg til å se på alle andre med misunnelse

og innover med en skuffelse.

Popkultur, reklame og sosiale medier gjør det verre

ved å minne deg på at å sikte mot det som

ikke er en drømmejobb er en fiasko.

Du må stadig ha nye og flotte opplevelser,

alltid være attraktiv,

ha mange venner,

og ha funnet sjelevennen din,

og at andre også har alt dette

og virkelig er glade.

Og, selvfølgelig, å måtte ha et stort utvalg av selvforbedringsprodukter

som indikerer at det er din skyld at du

ikke jobber hardt nok med deg selv.

I løpet av de to siste tiårene har forskere begynt

å undersøke hvordan vi kan motvirke disse impulsene.

Feltet kalt: “Positiv psykologi” dukket opp,

hvilket er læren om hva som gjør livet verdt å leve,

mens kognitiv atferdsterapi

ble utviklet for å endre negative følelser.

Forskere begynte å lure på

“Hvorfor er noen mennesker lykkeligere

og mer fornøyd, enn andre?”

“Og er det måter å vite hva

de gjør rett i motsetning til resten av oss?”

I videoen ønsker vi å snakke om

en av de sterkeste indikatorene på

hvor glade mennesker er,

hvor lett de får venner,

og hvor flinke de er på å takle motgang.

En motgift mot misnøye, er:

Takknemlighet.

Selv om takknemlighet kan høres ut som enda en selvforbedringstrend

forkynt av mennesker som bruker emneknagger,

det vi foreløpig vet om det er basert på vitenskapelig arbeid og studier.

Vi tar dem med i beskrivelsen.

Takknemlighet kan bety forskjellig ting til forskjellige mennesker i forskjellige sammenhenger.

Det er et karaktertrekk, en følelse, en dyd, og en oppførsel.

Du kan føle takknemlighet overfor noen som gjorde noe for deg,

for tilfeldige hendelser, som været,

eller til og med for naturen eller skjebnen,

som er koblet til biologien vår.

1: Hvordan takknemlighet knytter oss til hverandre.

Takknemlighetens forgjenger er sannsynligvis gjensidighet.

Det utviklet seg som et biologisk signal

som motiverer dyr til å utveksle ting til å være en gjensidig nytte

som kan bli funnet i dyreriket

blant visse fisker, fugler eller pattedyr,

men spesielt hos primater.

Når hjernen gjenkjenner at noen har gjort noe fint for deg,

reagerer den med takknemlighet for å motivere deg til å betale tilbake.

Denne takknemligheten gjør at du bryr deg om andre,

og at andre bryr seg om deg.

Dette er viktig

fordi etter at menneskelige hjerner ble bedre til å forstå følelser,

ble egoistiske individer identifisert og utfryst.

Det ble en evolusjonær fordel å komme godt overens med andre

og bygge varige forhold.

For eksempel: Hvis du var sulten

og noen andre viste deg hvor du fant velsmakende bær,

ville du følt en takknemlighet overfor dem

og en obligasjon for å gjengjelde tjenesten i fremtiden.

En drivkraft for å bli bedre på det sosiale.

Når du tilbakebetalte dem, følte de takknemlighet overfor deg.

Dette brakte forfedrene dine tettere sammen

til at de knyttet bånd og vennskap.

Så, tidlige former for takknemlighet var biologiske mekanismer

som endret oppførselen din mot samarbeid,

som hjalp mennesker i å dominere planeten.

Men over tid ble takknemlighet mer, enn bare en impuls for å opptre rettferdig.

2: Konsekvensene av takknemlighet.

Forskere fant ut at takknemligheten stimulerer traséene i hjernen

som involverer følelser av belønning,

forming av sosiale bånd,

og tolke andres intensjoner.

Dette gjør det lettere å spare på og hente frem positive minner.

Takknemlighet motvirker negative følelser og egenskaper,

som misunnelse og sosial sammenligning,

narsissisme, kynisme og materialisme.

Konsekvensen er at mennesker som er takknemlige, uansett grunn,

har en tendens til å være lykkeligere og mer fornøyde.

De har bedre forhold,

enklere å skaffe seg venner.

De sover bedre,

har en tendens til å lide mindre av depresjon, avhengighet og utbrenthet,

og er flinkere til å håndtere traumatiske hendelser.

På en måte gjør takknemlighet det mindre sannsynlig at du vil havne i

en av de psykologiske fellene livet skaper for deg.

For eksempel, takknemlighet kjemper mot

tendensen til å glemme og bagatellisere positive hendelser.

Hvis du jobber lenge og hardt nok for noe,

kan det å faktisk få det føles døvt og tomt.

Du kan finne deg selv i å være følelsesmessig tilbake til der du startet

og så prøve å oppnå den neste store tingen,

se på den tilfredsstillelsen,

i stedet for å være fornøyd med deg selv.

Eller se for deg å være ensom og ønske at du hadde flere venner.

Det kan hende du har noen

eller til og med opptil flere som har lyst til å være sammen med deg,

men du føler kanskje det ikke er nok,

at du er en taper og synes synd på deg selv.

Så, da vil du kanskje avslå forespørslene fra dem om sosialt samvær for å dermed bli mer ensom.

Hvis du føler deg takknemlig for de vennene du har i stedet,

vil du sannsynligvis godta invitasjoner

eller til og med begynne å ta initiativ.

Jo oftere du tar risikoen med å åpne opp,

jo større er sjansen for å danne solide forhold

og møte nye mennesker.

I beste fall kan takknemlighet utløse komplimenter på rundgang.

Positive følelser fører til en bedre sosial atferd,

som igjen fører til flere positive sosiale opplevelser

som forårsaker mer positive følelser.

Dette er en vanlig opplevelse etter alvorlig motgang,

som cellegift, for eksempel.

Livet kan føles fantastisk etter en krise er over.

Selv de minste kan være bunnløse kilder av lykke,

fra å kunne smake

til å bare sitte i solen eller snakke med en venn.

Objektivt sett er livet ditt det samme eller kanskje enda verre enn før,

men hjernen din sammenligner dine nåværende opplevelser

med perioden da livet var stusslig

og reagerer med takknemlighet.

Så, i et nøtteskall,

takknemlighet refokuserer oppmerksomheten din mot de gode tingene du har,

og konsekvensene av denne forandringen

er bedre følelser og flere positive opplevelser.

Selv om det er kjekt å vite om alt dette,

er det faktisk flere måter å føle mer av dette

3: Hvordan gjøre hjernen din mer takknemlig.

Evnen til å oppleve takknemlighet i større eller mindre grad

er ikke likt fordelt.

Du har det som er kjent som “egenskaptakknemlighet”,

som avgjør hvor mye du er i stand til å føle det.

Det avhenger av dine gener, personlighet og kultur.

Denne oppdagelsen gjorde at forskere lurte på

om de kunne designe øvelser som endrer din egenskaptakknemlighet

til å gi mer lykke.

La oss starte med viktige advarsler.

Det er ikke klart i hvilken grad takknemlighet kan trenes opp

eller hvor lenge effekten varer.

Det finnes ingen magiske piller for lykke.

Livet er komplisert.

Noen dager føles det som at du har kontroll over deg selv,

og på andre dager føler du ikke det.

Men det er helt greit.

Noen ganger kan det å forfølge lykken gjøre deg mer ulykkelig

dersom du legger for stort press på deg selv.

Takknemlighet bør heller ikke sees på som en løsning mot depresjon

eller en erstatning for profesjonell hjelp.

Det er bare en bit av puslespillet.

Det er ikke løsningen på selve puslespillet.

Den enkleste takknemlighetsøvelsen, med den mest solide forskningen bak,

er å skrive en takknemlighetsjournal.

Det betyr å sette deg ned for noen få minutter,

en til tre ganger i uken,

og skrive ned fem til ti ting du er takknemlig for.

Det kan føles rart med det første, så start enkelt.

Kan du føle deg takknemlig for en liten ting?

Som hvor god kaffen er,

eller at noen var snill mot deg.

Kan du sette pris på noe som noen andre gjorde for deg?

Kan du reflektere over hvilke ting eller hvem du ville savnet hvis de var borte

og være takknemlig for at de er i livet ditt?

Vi er alle forskjellige, så du vet hva som fungerer for deg.

Og det er det, egentlig.

Det føles nesten fornærmende.

Ting burde ikke vært så enkelt.

Men i mange studier,

rapporterte deltakerne om mer lykke

og en høyere generell tilfredshet i livet

etter å ha gjort denne øvelsen i noen uker.

Og attpåtil, har studier funnet forandringer i hjerneaktiviteten

noen måneder etter at de hadde avsluttet.

Å øve på takknemlighet kan være en måte å omprogrammere deg selv på.

Denne forskningen viser at følelsene dine ikke er inngrodde.

Til syvende og sist, hvordan du opplever livet

er en representasjon av hva du tror om det.

Hvis du angriper troen din om deg selv og livet,

kan du endre tankene og følelsene dine,

som automatisk endrer oppførselen din.

Det er forbløffende at noe så enkelt selvrefleksjon

kan lure traséene i hjernen til å bekjempe misnøye.

Og hvis dette ikke har fått deg til å være mer optimistisk, så vet jeg ikke hva.

Å være et menneske er vanskelig,

men det trenger ikke å være så vanskelig.

Og hvis du ser nærmere etter,

kan du oppleve at livet ditt er mye bedre, enn du trodde.

Hvis du er nysgjerrig og vil prøve ut å øve deg på takknemlighet,

har vi laget en ting.

Vær oppmerksom at du trenger ikke å kjøpe noe fra noen for å øve på takknemlighet.

Alt du trenger er papir, en penn, og fem minutter.

Når det er sagt, har vi laget vår egen Kurzgesagt takknemlighetsdagbok,

basert på studier vi har lest,

samtaler med eksperter,

og på våre personlige opplevelser med takknemlighet i løpet av det siste året.

Det er strukturert på en måte som gjør det litt enklere

å komme inn i vanen med å føre en egen takknemlighetsjournal.

Det finnes korte forklaringer og refleksjoner for å krydre opp

og gjøre det mer interessant.

Vi har også laget det så stillig som mulig.

Denne videoen fortsetter den uoffisielle serien

om personlige, introspektive videoer,

fra optimistisk nihilisme, til ensomhet og nå takknemlighet.

Vi vil ikke være en selvhjelpskanal,

så vi lager kun videoer som dette én gang per år.

Vi håper at de er nyttige for noen av dere.

Takk for at dere så på.