Video

Transkripsjon

Du var på vei hjem da du døde.

Det var en bilulykke.

Ingenting spesielt bemerkelsesverdig.

Men dødelig likevel.

Det var en smertefri død.

Medisinpersonell prøvde sitt beste i å redde deg,

men til ingen nytte.

Kroppen din var så fullstendig knust,

at det var like greit. Stol på meg.

Og det var da du møtte meg.

• Hva skjedde?

Hvor er jeg?

• Du døde, sa jeg direkte.

Ikke noe poeng i å leke med ord.

• Det var … det var en lastebil …

… og den skrenset.

• Ja.

• Jeg…

• Jeg … jeg døde?

• Ja.

Men ikke tenk så mye på det.

Alle dør.

Du så deg rundt omkring.

Det var intet.

Bare du og meg.

• Hva slags sted er dette?

Er dette livet etter døden?

• Mer eller mindre.

• Er du Gud?

• Ja, jeg er Gud.

• Mine barn, min kone.

• Hva med dem?

• Kommer de til å klare seg?

• Det er det jeg liker å se, sa jeg,

Du døde nettopp, og du bekymrer deg mest for familien.

Det er veldig bra.

Du så på meg på fascinerende vis.

For deg så jeg ikke ut som Gud.

Jeg så ut som en eller annen mann eller muligens en kvinne.

En vag autoritetsfigur, kanskje.

• Ikke bekymre deg, sa jeg, De klarer seg.

Barna dine vil huske at du var perfekt på alle måter.

De hadde ikke tid til å føle forakt for deg.

Din kone vil gråte på utsiden,

men i all hemmelighet vil hun bli lettet.

For å være ærlig, ekteskapet deres var på vei til å gå i vasken.

Hvis det er noen trøst,

vil hun føle seg veldig skyldig i å ha følt seg lettet.

• Så, hva skjer nå?

Kommer jeg til himmelen eller helvete eller noe sånt?

• Ingen av delene. Du vil bli født på ny.

• Så hinduene hadde rett.

• Alle religioner har rett på sin måte.

Gå med meg.

Du fulgte etter mens vi tuslet gjennom tomrommet.

• Hvor skal vi?

• Ikke noe spesielt sted.

Det er bare koselig å gå mens vi snakker.

• Så hva er poenget da?

Når jeg blir gjenfødt,

vil jeg bare være et blankt ark, ikke sant?

En baby.

Så alle mine opplevelser og alt,

alt jeg gjorde i dette livet, vil ikke bety noe?

• Ikke nødvendigvis.

Du har i deg all kunnskapen og opplevelser fra alle dine tidligere liv.

Du husker dem bare ikke akkurat nå.

Jeg sluttet å gå og holdt rundt dine skuldre.

• Sjelen din er mer praktfull, vakker og gigantisk enn du noengang kan forestille deg.

Et menneskesinn kan bare inneholde en liten brøkdel av det du er.

Det er som å stikke fingeren i et glass vann for å kjenne om det er varmt eller kaldt.

Du putter en liten del av deg selv i fartøyet.

Og når du tar den ut igjen,

har du fått alle opplevelsene den hadde.

Du har vært i et menneske de siste 48 årene,

så du har ikke strukket deg ut ennå og følt resten av din enorme bevissthet.

Hvis vi oppholdt oss her lenge nok,

ville du ha begynt å huske alt.

Men det er ikke noe poeng å gjøre det mellom hvert liv.

• Hvor mange ganger har jeg blitt gjenfødt?

• Å, en del.

Mange ganger.

Og inn i mange forskjellige liv.

Denne gangen,

vil du bli en kinesisk bondepike i år 540 e.Kr.

• Vent, hæ?"

Sender du meg tilbake i tid?

• Vel, jeg antar, teknisk sett,

tid som du kjenner den eksisterer bare i universet ditt.

Ting er annerledes der jeg kommer fra.

• Hvor … hvor du kommer fra?

• Å ja. Jeg kommer fra et sted. Et annet sted.

Og det finnes andre slik som meg.

Jeg vet at du vil vite hvordan det er der,

men ærlig talt, du vil ikke forstå det.

• Å …, sa du. Litt skuffet.

Men vent.

Hvis jeg blir gjenfødt til andre steder i en annen tid,

kunne jeg jo ha møtt meg selv på et tidspunkt.

• Ja Visst. Det skjer hele tiden.

Og siden begge liv kun fokuserer på sin egen levetid,

vet du ikke engang at det skjer.

• Så…hva er poenget med alt sammen?

Jeg så deg i øynene.

• Meningen med livet,

grunnen til at jeg lagde hele dette universet,

er for at du skal kunne modnes.

• Du mener menneskeheten. Du vil at vi skal modnes?

• Nei. bare du!

Jeg lagde hele dette universet til deg.

For hvert nytt liv vokser du, modnes du,

og blir et større og bedre intellekt.

• Bare meg?

Hva med alle andre?

• Det er ingen andre.

I dette universet er det bare deg og meg.

Du stirret blankt på meg.

• Men alle menneskene på Jorden?

• Alle er deg.

Ulike gjenfødelser av deg.

• Vent, jeg er …………

• Vent, jeg er… alle?

• Nå begynner det å demre.

Jeg er et hvert menneske som noen gang har levd.

Og de som kommer til å leve.

Jeg er Abraham Lincoln.

Og du er John Wilkes Booth også.

• Jeg er Hitler?

Sa du, forferdet.

• Og du er millioner av de han drepte.

• Jeg er Jesus?

• Og du er alle de som fulgte ham.

Du ble stille.

• Hver gang du gjorde noen til offer,

gjorde du deg selv til offer.

Hver godhjertede handling som du har gjort,

har du gjort mot deg selv.

Hvert lykkelige og triste øyeblikk som alle mennesker har opplevd

ble eller vil bli opplevd av deg!

Du tenkte i en god stund.

• Hvorfor?

Hvorfor gjøre alt dette?

• Fordi en dag vil du bli som meg.

Fordi det er det du er.

Du er blant mine. Du er mitt barn!

• Jøss!, sa du oppstemt.

Du mener, jeg er en gud?

• Nei, ikke ennå. Du er et foster.

Du vokser fremdeles.

Når du har levd et hvert menneskeliv gjennom alle tider,

vil du ha vokst nok til å bli født.

Så, hele universet …

…er bare…

…et egg! Svarte jeg.

Nå er det på tide at du går videre til ditt neste liv.

Og jeg sendte deg avgårde.

“Egget” av Andy Weir

Animert av Kurzgesagt